Feilmarginkalkulator

Vil undersøkelsesresultatene noensinne samsvare perfekt med befolkningen dere undersøker? Sannsynligvis ikke.

Men dere kan få et godt bilde på hvor nære dere er ved å bruke en feilmarginskalkulator. Dette nyttige verktøyet hjelper deg med å finne feilmarginen og forteller om antallet personer dere spør er stort nok for at dere kan føle dere trygge på at dataene dere samler inn er riktige.

Feilmarginen, også kalt konfidensintervallet, beskriver i hvilken grad du kan forvente at spørreundersøkelsesresultatene gjenspeiler synspunktene til populasjonen som helhet. Husk at å utføre spørreundersøkelser er en balansegang der dere bruker en mindre gruppe (respondentene) til å representere en mye større gruppe (målmarkedet eller den helhetlige populasjonen).

Du kan se på feilmargin som en måte å måle hvor effektiv en spørreundersøkelse er. Jo mindre feilmarginen er, desto mer sikker kan du være på at resultatene er gode. Jo større feilmargin, desto lengre kan resultatene vike fra synspunktene til den helhetlige populasjonen.

Som navnet tilsier, er feilmarginen verdiområdet over og under de faktiske resultatene fra en spørreundersøkelse. For eksempel betyr et 60 % «ja»-svar med en feilmargin på 5 % at mellom 55 % og 65 % av den generelle populasjonen mener at svaret er «ja».

n = utvalgsstørrelse • σ = populasjonens standardavvik • z = z-score

Vi tar en titt på hvordan feilmarginformelen fungerer med et eksempel.

Forestill deg at du prøver å velge mellom navn A og navn B for et nytt produkt og at målgruppen består av 400 000 potensielle kunder. Dette er totalpopulasjonen.

Du bestemmer deg for å undersøke 600 av disse potensielle kundene. Dette er utvalgsstørrelsen.

Når du får resultatene, sier 60 % av respondentene at de foretrekker navn A. Du må legge inn en konfidensgrad i feilmarginskalkulatoren.

Dette tallet uttrykker hvor sikker du er på at utvalget gir et nøyaktig bilde av meningene til den totale populasjonen. Forskere angir den ofte som 90 %, 95 % eller 99 %. (Konfidensgrad må ikke forveksles med konfidensintervall, som er et synonym for feilmargin.)

Prøv å legge tallene fra dette eksempelet inn i feilmarginkalkulatoren ovenfor. Kalkulatoren gir deg en feilmargin på 4 %.

Husker du at 60 % av respondentene svarte navn A? Denne feilmarginen betyr at du nå med 95 % sannsynlighet vet at 56–64 % av den generelle populasjonen – målgruppen – foretrekker navn A for produktet.

Vi kommer frem til 56 og 64 ved å legge til og trekke fra feilmarginen fra utvalgets svar.

Når feilmarginen er kjent, blir det som sagt lettere å se om spørreundersøkelsens utvalgsstørrelse er godt egnet eller ikke.

Hvis feilmarginen er for stor, må utvalgsstørrelsen økes for at den undersøkte populasjonens holdninger samsvarer bedre med den generelle populasjonen.

Dette betyr at spørreundersøkelsen må sendes til flere personer.

Ved hjelp av Utvalgsstørrelsekalkulatoren kan du på en enkel måte fastslå hvor mange personer som må gjennomføre spørreundersøkelsen.

Nå som du kjenner til hvordan feilmargin beregnes og hvordan dette påvirker resultatene, kan vi se på de nødvendige trinnene for at konseptet skal kunne brukes i spørreundersøkelsens design.

Du finner også en mer utfyllende forklaring i denne artikkelen om hvordan du kan beregne populasjonen din.