Feilmarginkalkulator
Hva er feilmargin, og hva betyr det for spørreundersøkelsesdataene?
Vil spørreundersøkelsesresultatene noen gang stemme helt med populasjonen dere studerer? Sannsynligvis ikke.
Men dere kan få et godt bilde på hvor nære dere er ved å bruke en feilmarginskalkulator. Dette nyttige verktøyet hjelper deg med å finne feilmarginen og forteller om antallet personer dere spør er stort nok for at dere kan føle dere trygge på at dataene dere samler inn er riktige.
Beregn feilmargin
Befolkningsstørrelse
Konfidensintervall (%)
Utvalgsstørrelse
Feilmargin
0
Hva er feilmargin i en spørreundersøkelse?
Feilmargin, også kalt konfidensintervall, forteller dere hvor godt dere kan forvente at spørreundersøkelsen reflekterer synspunktene til den helhetlige populasjonen. Husk at å utføre spørreundersøkelser er en balansekunst hvor dere bruker en mindre gruppe (respondentene) til å representere en mye større gruppe (målmarkedet eller den helhetlige populasjonen).
Du kan se på feilmargin som en måte å måle hvor effektiv en spørreundersøkelse er. Jo mindre feilmarginen er, desto mer sikker kan du være på at resultatene er gode. Jo større feilmargin, desto lengre kan resultatene vike fra synspunktene til den helhetlige populasjonen.
Som navnet tilsier er feilmarginen verdiområdet over og under de faktiske resultatene fra en spørreundersøkelse. For eksempel betyr et 60 % «ja»-svar med en feilmargin på 5 % at mellom 55 % og 65 % av den generelle populasjonen mener at svaret er «ja».
Slik regner du ut feilmargin
n = utvalgsstørrelse • σ = populasjonens standardavvik • z = z-skår
- Finn populasjonens standardavvik (σ) og utvalgsstørrelse (n).
- Del kvadratroten av utvalgsstørrelsen på populasjonens standardavvik
- Multipliser resultatet med z-skåren som stemmer med det ønskede konfidensintervallet i henhold til følgende tabell:
| Ønsket konfidensgrad | z-score |
| 80 % | 1,28 |
| 85 % | 1,44 |
| 90 % | 1,65 |
| 95 % | 1,96 |
| 99 % | 2,58 |
Vi tar en titt på hvordan feilmarginformelen fungerer med et eksempel.
Se for deg at du prøver å velge mellom navn A og navn B for et nytt produkt og målmarkedet består av 400 000 potensielle kunder – dette er den totale populasjonen.
Du bestemmer deg for å spørre 600 av disse potensielle kundene – dette er utvalgsstørrelsen.
Hvis du vil regne ut utvalgsstørrelsen kan du bruke vår kalkulator for utvalgsstørrelse.
Når du får resultatene, sier 60 % av respondentene at de foretrekker navn A. Du må legge inn en konfidensgrad i beregningene av feilmarginen.
Dette tallet uttrykker hvor sikker du er på at utvalget gir et nøyaktig bilde av meningene til den totale populasjonen. Forskere angir den ofte som 90 %, 95 % eller 99 %. (Konfidensgrad må ikke forveksles med konfidensintervall, som er et synonym for feilmargin.)
Prøv å legge tallene fra dette eksempelet i feilmarginskalkulatoren over. Kalkulatoren gir deg en feilmargin på 4 %.
Husker du at 60 % av respondentene svarte navn A? Denne feilmarginen betyr at du nå med 95 % sannsynlighet vet at 56–64 % av den generelle populasjonen – målmarkedet – foretrekker navn A for produktet.
Vi kommer frem til 56 og 64 ved å legge til og trekke fra feilmarginen fra utvalgets svar.
Hvordan utvalgsstørrelse påvirker feilmargin
Når feilmarginen er kjent, blir det som sagt enklere å forstå omutvalgsstørrelsen til spørreundersøkelsen er godt egnet eller ikke.
Hvis feilmarginen er for stor, må utvalgsstørrelsen økes for at den undersøkte populasjonens holdninger samsvarer bedre med den generelle populasjonen.
Dette betyr at spørreundersøkelsen må sendes til flere personer.
Kalkulatoren for utvalgsstørrelse kan hjelpe deg med å enkelt fastslå antall personer som må gjennomføre spørreundersøkelsen.
Trenger du å regne ut statistisk signifikans? Ta en titt på kalkulatoren A/B-testing.
5 trinn som øker dataenes pålitelighet
Nå som du kjenner til hvordan feilmargin beregnes og hvordan dette påvirker resultatene, kan vi se på de nødvendige trinnene for at konseptet skal kunne brukes i spørreundersøkelsens design.
Du finner også en mer utfyllende forklaring i denne artikkelen om hvordan du kan beregne populasjonen din.
- Definere den generelle populasjonen
Dette er totalt antall personer du ønsker å studere med spørreundersøkelsen – de 400 000 potensielle kundene fra det tidligere eksempelet. - Bestemme hvilken grad av nøyaktighet du vil oppnå
Du må bestemme deg for hvor stor risiko du er villig til å akseptere for at resultatene avviker fra den generelle målgruppens holdninger. Dette innebærer å måle utvalgets feilmargin og konfidensgrad. - Definere utvalgsstørrelsen
Når du har balansert ønsket konfidensgrad og en akseptabel feilmargin, er den neste beslutningen hvor mange respondenter du trenger. Og ikke glem at ikke alle som mottar spørreundersøkelsen vil svare – utvalgsstørrelsen er antall fullførte svar du får tilbake. - Beregne svarfrekvensen
Dette er prosentandelen faktiske respondenter blant de som mottok spørreundersøkelsen. Gjør en kvalifisert gjetning. Hvis du velger ut en tilfeldig populasjon, er et konservativt anslag at omtrent 10–15 % vil fullføre spørreundersøkelsen. Se på tidligere spørreundersøkelser for å kontrollere normal svarfrekvens. - Du har kommet frem til antall personer som skal utføre spørreundersøkelsen
Når du vet prosentandelen fra trinn 4, vet du hvor mange du må sende spørreundersøkelsen til for å få tilbake nok fullførte svar. Som vi har sett er det viktig å kjenne til feilmarginen (og alle relaterte konsepter, som utvalgsstørrelse og konfidensgrad) når det kommer til balansekunsten det er å utforme en spørreundersøkelse. Når denne kan beregnes, kan du gå videre på et solid grunnlag.
Få flere svar
SurveyMonkey Audience har millioner av respondenter som er klare til å ta spørreundersøkelsen din.