Hvis du vil ha en så stor nøyaktighet som mulig i resultatene fra den nettbaserte spørreundersøkelsen, kan du bruke feilmarginskalkulatoren vår. Med dette brukervennlige verktøyet kan du beregne feilmarginen for undersøkelsesresultater og føle deg trygg på at de er nøyaktige.

Vil undersøkelsesresultatene noensinne samsvare perfekt med befolkningen dere undersøker? Sannsynligvis ikke.

Men dere kan få et godt bilde på hvor nære dere er ved å bruke en feilmarginskalkulator. Dette nyttige verktøyet hjelper deg med å finne feilmarginen og forteller om antallet personer dere spør er stort nok for at dere kan føle dere trygge på at dataene dere samler inn er riktige.

Totalt antall personer hvis mening eller holdning utvalget ditt vil representere.
Sannsynligheten for at utvalget ditt reflekterer den generelle befolkningens holdninger. Bransjestandarden er 95 %.
Antall personer som svarer på undersøkelsen din.

0

Feilmarginen, også kalt konfidensintervallet, beskriver i hvilken grad du kan forvente at spørreundersøkelsesresultatene gjenspeiler synspunktene til populasjonen som helhet. Husk at å utføre spørreundersøkelser er en balansegang der dere bruker en mindre gruppe (respondentene) til å representere en mye større gruppe (målmarkedet eller den helhetlige populasjonen).

Du kan se på feilmargin som en måte å måle hvor effektiv en spørreundersøkelse er. Jo mindre feilmarginen er, desto mer sikker kan du være på at resultatene er gode. Jo større feilmargin, desto lengre kan resultatene vike fra synspunktene til den helhetlige populasjonen.

Som navnet tilsier, er feilmarginen verdiområdet over og under de faktiske resultatene fra en spørreundersøkelse. For eksempel betyr et 60 % «ja»-svar med en feilmargin på 5 % at mellom 55 % og 65 % av den generelle populasjonen mener at svaret er «ja».

Formel for feilmargin

n = utvalgsstørrelse • σ = populasjonens standardavvik • z = z-score

  1. Finn populasjonens standardavvik (σ) og utvalgsstørrelse (n).
  2. Del populasjonens standardavvik med kvadratroten av utvalgsstørrelsen
  3. Gang resultatet med den z-score som tilsvarer ønsket konfidensintervall i henhold til følgende tabell:
Ønsket konfidensgradz-score
80 %1,28
85 %1,44
90 %1,65
95 %1,96
99 %2,58

Vi tar en titt på hvordan feilmarginformelen fungerer med et eksempel.

Forestill deg at du prøver å velge mellom navn A og navn B for et nytt produkt og at målgruppen består av 400 000 potensielle kunder. Dette er totalpopulasjonen.

Du bestemmer deg for å undersøke 600 av disse potensielle kundene. Dette er utvalgsstørrelsen.

Hvis du vil regne ut utvalgsstørrelsen, kan du bruke utvalgsstørrelsekalkulatoren vår.

Når du får resultatene, sier 60 % av respondentene at de foretrekker navn A. Du må legge inn en konfidensgrad i feilmarginskalkulatoren.

Dette tallet uttrykker hvor sikker du er på at utvalget gir et nøyaktig bilde av meningene til den totale populasjonen. Forskere angir den ofte som 90 %, 95 % eller 99 %. (Konfidensgrad må ikke forveksles med konfidensintervall, som er et synonym for feilmargin.)

Prøv å legge tallene fra dette eksempelet inn i feilmarginkalkulatoren ovenfor. Kalkulatoren gir deg en feilmargin på 4 %.

Husker du at 60 % av respondentene svarte navn A? Denne feilmarginen betyr at du nå med 95 % sannsynlighet vet at 56–64 % av den generelle populasjonen – målgruppen – foretrekker navn A for produktet.

Vi kommer frem til 56 og 64 ved å legge til og trekke fra feilmarginen fra utvalgets svar.

Når feilmarginen er kjent, blir det som sagt lettere å se om spørreundersøkelsens utvalgsstørrelse er godt egnet eller ikke.

Hvis feilmarginen er for stor, må utvalgsstørrelsen økes for at den undersøkte populasjonens holdninger samsvarer bedre med den generelle populasjonen.

Dette betyr at spørreundersøkelsen må sendes til flere personer.

Ved hjelp av Utvalgsstørrelsekalkulatoren kan du på en enkel måte fastslå hvor mange personer som må gjennomføre spørreundersøkelsen.

Har du behov for å beregne statistisk signifikans? Ta en titt på kalkulatoren for A/B-testing.

Nå som du kjenner til hvordan feilmargin beregnes og hvordan dette påvirker resultatene, kan vi se på de nødvendige trinnene for at konseptet skal kunne brukes i spørreundersøkelsens design.

Du finner også en mer utfyllende forklaring i denne artikkelen om hvordan du kan beregne populasjonen din.

  1. Definer totalpopulasjonen
    Dette er hele settet med personer du vil bruke i undersøkelsen, i forrige eksempel er dette de 400 000 potensielle kundene.
  2. Bestem hvilken grad av nøyaktighet du vil ha
    Du må bestemme hvor stor risiko du er villig til å akseptere med hensyn til at resultatene du får kan avvike fra hele målmarkedets holdninger. Dette innebærer å måle utvalgets feilmargin og konfidensgrad.
  3. Definer utvalgsstørrelsen
    Etter at du har balansert ønsket konfidensgrad og feilmarginen du kan akseptere, er den neste beslutningen hvor mange respondenter du trenger. Husk at ikke alle som mottar spørreundersøkelsen vil svare: Utvalgsstørrelsen er antall fullførte svar du får.
  4. Beregn svarfrekvensen
    Dette er prosentandelen som faktisk svarer blant dem som mottok spørreundersøkelsen. Gjør en kvalifisert gjetning. Hvis du velger ut en tilfeldig populasjon, kan du konservativt gjette at omtrent 10–15 % vil fullføre spørreundersøkelsen. Se på tidligere spørreundersøkelser for å kontrollere hva svarfrekvensen normalt er.
  5. Du har kommet frem til hvor mange personer som skal utføre spørreundersøkelsen
    Når du kjenner til prosentandelen fra trinn 4, vet du hvor mange personer du må sende spørreundersøkelsen til for å få nok fullførte svar. Som du har sett, er det viktig å vite hva feilmarginen er (og alle relaterte konsepter som utvalgsstørrelse og konfidensgrad) når det gjelder balansegangen det er å utforme en spørreundersøkelse. Når denne kan beregnes, kan du gå videre på et solid grunnlag.

Med SurveyMonkey  får du verktøyene du trenger til å lage, optimalisere og dele spørreundersøkelsene slik at du får de svarene du du har behov for.