Flervalgsspørsmål: Alt du trenger å vite

Flervalgsspørsmål er grunnleggende for skriving av spørreundersøkelser.

De er allsidige og intuitive, og gir deg ren data som er enkel å analysere.

Siden de kommer med en fast liste over svaralternativer, gir de deg strukturerte spørreundersøkelsessvar, noe som gjør det enklere for respondentene dine å fullføre undersøkelsen.

Svarene du får er imidlertid begrenset til de svaralternativene du oppgir.

Det innebærer at du risikerer å få skjevhet i svarene dersom svaralternativene ikke er omfattende nok.

Selv om det kanskje er den enkleste spørsmålstypen, er forståelsen av de ulike typer flervalgsspørsmål og deres bruksområder mer nyansert.

En av de mest grunnleggende forskjellene mellom ulike typer flervalgsspørsmål, er hvorvidt du lar respondentene velge flere, eller kun ett, svar.

Den vanligste typen spørsmål er den hvor respondenten kan velge kun ett alternativ fra en forhåndsbestemt liste.

Dette formatet er særlig nyttig i binære spørsmål, spørsmål med vurdering eller nominelle skalaer. En person kan enten være enig eller uenig i en påstand, men hun/han kan ikke velge begge. Vedkommende kan velge ett punkt på en 10-punkts skala med Net Promoter Score℠ (NPS), men ikke flere – hun/han kan velge 7, men ikke 7 og 9.

Flervalgsspørsmål med bare ett svar er også effektive når du ber respondentene om å velge alternativet de liker best eller minst fra en forhåndsbestemt liste, eller når du ber dem om å velge det alternativet som best gjenspeiler meningen deres.

Flervalgsspørsmål har en litt annen hensikt.

Hvis et flervalgsspørsmål med bare ett svar lyder «hva liker du å ha på pizzaen?», vil et flervalgsspørsmål med flere svaralternativer kanskje lyde «hvilke av de følgende pizzaingrediensene liker du?» Her kan respondentene velge alle de alternativene som gjelder for dem, i stedet for at de er begrenset til kun å velge ett.

Det er opp til deg som skriver spørreundersøkelsen å bestemme hvilken spørsmålsform som er mest relevant.

Når du har fastslått om du ønsker at flervalgsspørsmålet bare skal ha ett eller flere svar, kan du velge om du ønsker å bruke en av de mange variasjonene av flervalgsspørsmål.

Hvis du for eksempel legger til et «annet»-svaralternativ eller et kommentarfelt, kan dette løse et vanlig problem ved bruk av flervalgsspørsmål. Når du gir respondentene en fastsatt liste med svaralternativer, begrenses de til å kun velge fra alternativene du har oppgitt, noe som kan skape skjevhet i svarene.

Hva skjer hvis en person ikke får svaralternativet som gjenspeiler det de faktisk mener? Vedkommende kan da ende opp med å velge et alternativ fra listen som hun/han ikke er enig i, noe som kan påvirke resultatenes verdi.

En måte å løse dette på, er å gi flere svarvalgi tillegg til muligheten å skrive et egendefinert svar. Når du lager spørreundersøkelsen, krysser du bare av i boksen «Legg til et «annet»-svarvalg eller kommentarfelt», slik at respondentene får muligheten til nettopp det.

Du kan se respondentenes kommentarer i analyseverktøyet, men dette medfører litt ekstra arbeid, da du må hente ut hvert enkelt svar. Husk at respondentene skal se på «annet»-alternativet som en siste utvei. Hvis for mange personer skriver et eget svar, vil dette redusere kvaliteten på sammenligningene du kan utføre mellom hovedsvaralternativene.

Spørsmål med vurderingsskala viser en skala med en gitt rangering – fra 0 til 10; 1 til 5; 0 til 100 osv.—og ber respondentene om å velge det numeriske punktet på skalaen som best representerer deres svar.

For at respondentene skal kunne forstå vurderingsskalaen, må du tydeliggjøre forholdet mellom tallene på skalaene og konseptene de måler – enten i spørsmålet eller på selve vurderingsskalaen.

Eksemplene ovenfor forklarer ulike måter å skrive Net Promoter Score på, (skalaen som måler sannsynligheten for at noen vil anbefale noe videre) som benyttes på alt fra markedsundersøkelser til spørreundersøkelser om kundetilfredshet og medarbeiderengasjement.

En Likert-skala eller en skala av Likert-typen er trolig den mest brukte vurderingsskalaen. Den tradisjonelle Likert-skalaen ber respondentene om å fastslå i hvilken grad de er enige eller uenige med en påstand. Liker-skalaer fungerer perfekt for å måle respondentenes holdninger eller atferd, særlig når det gjelder sensitive temaer. Et eksempel:

Du kan variere antall svaralternativer for å få mer eller mindre detaljerte svar. Eksempel:

Noen ganger vil du kanskje stille flere spørsmål på rad med de samme svaralternativene.

Eksempler på dette kan være en rekke enig/uenig-spørsmål eller vurderingsspørsmål som ber respondentene om å velge et tall fra 1 til 10, som angir hvor sannsynlig det er at de anbefaler et produkt til en venn (i likhet med NPS).

I slike tilfeller kan det være greit å bruke en matrise for spørreundersøkelsen. Til tross for at matrisespørsmål forenkler spørsmålsskjemaet, kan svært store matriser være tunge å besvare for respondentene, særlig på mobil eller nettbrett. Dette kan føre til at respondentene kanskje ikke fullfører spørreundersøkelser som er vanskelige å fullføre, noe som kan påvirke fullføringsantall.

Hvis matrisen er så stor at respondentene stadig må bla ned eller til høyre, bør du dele opp spørsmålene eller redusere antallet svaralternativer, slik at spørreundersøkelsen blir enklere å fullføre.

I stedet for å vise alle svarvalgene under spørsmålet, gir rullegardinspørsmål muligheten til å bla i en liste som respondentene kan velge svaret sitt fra.

Rullegardinspørsmål fungerer best ved spørsmål som har en lang liste med korte svaralternativer, som for eksempel hvis du spør respondentene om deres hjemsted eller fødselsår.

Disse bør brukes sparsomt. Hvis alle alternativene vises samtidig, vil dette for de fleste flervalgsspørsmål gi mer sammenheng for respondentene når de svarer på spørsmålet.

Rangeringsspørsmål lar respondentene velge den rekkefølgen på svaralternativene som best samsvarer med meningene deres.

Hvis du for eksempel ber respondentene om å rangere de fem pizzaingrediensene de liker best, sier ikke det bare noe om hvorvidt noen liker pepperoni, men også hvor godt vedkommende liker det i forhold til de andre ingrediensene.

Hvis du ønsker mer informasjon enn et enkelt flervalgsspørsmål kan gi, bør du vurdere rangeringsspørsmål i stedet.

Rangeringsspørsmål er mye vanskeligere å analysere enn vanlige flervalgsspørsmål.

De lar deg vite om en respondent liker ett svarvalg mer enn et annet, men ikke hvor mye mer. Så med mindre du er spesielt interessert i respondentenes individuelle preferanse, og ikke bare gjennomsnittlige preferanser, kan rangeringsspørsmål gjøre spørreundersøkelsen mer komplisert enn den trenger å være.

Flervalgsspørsmål er den vanligste spørsmålstypen som brukes hos SurveyMonkey. Dette kommer ikke bare av at det er spørsmålstypen de fleste anser som å være «standarden» – de har også spesifikke fordeler som andre spørsmålstyper ikke har.

Det er mye enklere å klikke på et svarvalg enn å skrive inn et eget svar. Og jo enklere spørreundersøkelsen er, desto flere fullførte svar vil du få.

Det vil ofte være aktuelt å be respondentene om å velge mellom to eller flere alternativer: Er du enig eller uenig? Ja eller nei? Synes du vi bør gjøre mer eller mindre, eller at det vi gjør er akkurat passe? I disse tilfellene er det best å gi alternativer som respondentene kan velge mellom.

Man har ofte tanker om hvordan respondentene vil svare når man skriver spørreundersøkelsesspørsmålene. I slike tilfeller er flervalg vanligvis den beste spørsmålstypen.

Se for deg at du ber folk om å velge hvilket politisk parti de vil stemme på. Hva om det er 20 partier å velge mellom? Hvis noen respondenter allerede vet hvem de vil stemme på, så er det flott! Da vil det uansett være enkelt å svare på dette spørsmålet.

Men for folk flest vil det være veldig nyttig å ha svaralternativene foran seg, og dette er nyttig for deg, også. Det kan kreve mye arbeid å sortere svarene på åpne spørsmål, mens det er enkelt å analysere data fra avsluttende spørsmål.

Det er mye bedre å kunne analysere spørreundersøkelsesresultatene uten å måtte luke ut svar med stavefeil eller useriøse kommentarer. Du vil sikkert slippe å ha B-gjengen stående på listen over partier som kanskje vil danne neste regjering …

En av fordelene med flervalgsspørsmål, er at de gir respondentene konteksten de trenger. Svaralternativer i flervalgsformat angir hvor spesifikke eller generelle du ønsker at respondentenes svar skal være.

Må en for eksempel oppgi eksakt fødselsdato (3. januar 1975) eller holder det med bare fødselsår (1975)?

Svaralternativer kan også i en viss grad føre til at respondentene gir mer informasjon enn de ville gjort på egen hånd. Ta Likert-skalaen, for eksempel. Jo flere svaralternativer du gir, desto bedre vil de kvantifisere i hvilken grad respondentene er enige eller uenige (f.eks. «enig», «svært enig» eller «litt enig»).

Svaralternativene begrenser måtene du kan bruke resultatene på, så tenk nøye gjennom flervalgsspørsmålene før du sender ut spørreundersøkelsen. Det kan for eksempel være fristende å inkludere et «annet»-svaralternativ, men til gjengjeld kan dette gjøre jobben med å analysere dataene enda vanskeligere.

Det er i dag viktig å ta høyde for optimalisering for mobile enheter når en skal lage en spørreundersøkelse. Omtrent 3 av 10 personer som tar SurveyMonkey-spørreundersøkelser i USA, gjør dette på en smarttelefon eller et nettbrett.

Mobile enheter har små skjermer og ingen tastatur, noe som gjør de uegnet for spørreundersøkelser som benytter tekstbokser eller som krever at respondentene blar mye. Det finnes riktig tid og sted for åpne svaralternativer, men for mobile spørreundersøkelser er enkle flervalgsalternativer det beste alternativet .

Pass på å få med deg SurveyMonkeys beste tips for optimalisering av spørreundersøkelser for mobile enheter før du utformer en spørreundersøkelse.

Flervalgsspørsmål er den mest populære spørsmålstypen i spørreundersøkelser, og det er det en grunn til. De er nyttige i en rekke ulike situasjoner, og er spesielt verdifulle når du forstår akkurat hvordan man anvender hver enkelt type.

NPS®, Net Promoter® og Net Promoter® Score er registrerte varemerker for Satmetrix Systems, Inc., Bain & Company og Fred Reichheld.