Typer spørreundersøkelsesforskning

Nesten all forskning kan deles inn i tre kategorier: utforskende, beskrivende og forklarende. Hver av dem har forskjellige mål, og kan bare brukes på bestemte måter.

Her i nettspørreundersøkelsenes verden kan det å mestre alle tre føre til bedre innsikt og informasjon av bedre kvalitet. La oss ta en rask titt på de tre typene forskning, og hvordan de passer inn i en forskningsplan.

Spørreundersøkelser er grunnleggende forskningsverktøy som gir data du kan bruke som en del av forskningsstrategien. Spørreundersøkelsesforskning er viktig for å få de svarene du trenger for å kunne ta veloverveide beslutninger om alt fra produktutvikling til markedsføringskampanjer. 

Hvis du forstår mer om spørreundersøkelsesforskning, kan du lage effektive spørreundersøkelser som gir verdifulle primære forskningsdata. 

Avhengig av hvilken type informasjon du er på utkikk etter og hvilken forskningsmetode du bruker, kommer du til å finne ut at det er flere fordeler:

Spørreundersøkelser er vanligvis lette å utføre, spesielt på nettet. Hvis du bruker SurveyMonkey, har du tilgang til hundrevis av maler som gjør det enkelt å tilpasse spørreundersøkelsesforskningen. Data-dashboardet vårt konverterer dataene dine til diagrammer og grafer som gjør dem enkle å forstå og bruke.

Den mest kostnadseffektive måten å utføre spørreundersøkelser på, er på nett. Spørreundersøkelser og intervjuer som foretas ansikt til ansikt, krever personale som er opplært i å innhente, beregne og analysere data. 

Med spørreundersøkelser kan du samle inn data fra en stor undersøkelsespopulasjon på kort tid. Har du ikke noen liste over deltakere fra målmarkedet du ønsker å nå? Bruk SurveyMonkey Audience for å nå de respondentene du trenger.

Spørreundersøkelser kan tilpasses slik at de samler inn både kvantitative og kvalitative data. Bruk et utvalg av spørsmålstyper, som f.eks. flervalg, Likert-skalaen, rullegardinmenyer, rangeringer, åpne spørsmål og mer, for å få all den informasjonen du trenger.

Som alle andre typer forskning, er det noen ulemper ved bruk av spørreundersøkelser, deriblant:

Spørreundersøkelsesdeltakere kan føle at de ikke er nødt til å gi ærlige svar på grunn av anonymiteten som ligger i å ta spørreundersøkelser på nett.

Respondenter velger kanskje å ikke svare på noen av spørsmålene, og dette kan føre til skjevheter i resultatene.

Hvis spørsmålene og svaralternativene ikke er spesifikke nok, kan det være vanskelig for respondentene å tolke dem og svare. Et ja-/nei-spørsmål kan være vanskelig for noen som helst vil svare «bare én gang».

Uansett hvordan du utfører spørreundersøkelsesforskningen, har det følgende særtrekk:

Det finnes flere typer forskningsmetoder. Utforskende, beskrivende og kausale er de tre hovedtypene som brukes i spørreundersøkelsesforskning. Det er lurt å bli kjent med disse typene før du utformer spørreundersøkelsen.

Utforskende forskning er en viktig del av enhver markedsføring- eller forretningsstrategi. Metoden fokuserer på å oppdage ny innsikt i stedet for å samle inn statistiske data. Derfor passer utforskende forskning best i starten av den totale forskningsplanen. Den brukes ofte for å definere problemer i et selskap, områder med vekstpotensial, alternative handlingsmetoder og for å prioritere områder som trenger statistisk forskning.

Når det gjelder nettbaserte spørreundersøkelser, utføres det vanligste eksemplet på utforskende forskning som åpne spørsmål. Du kan tenke på de utforskende spørsmålene i spørreundersøkelsene som at de øker forståelsen av menneskene du spør. Tekstsvar kan kanskje ikke måles statistisk, men de gir deg informasjon som er rikere og som kan føre til at du oppdager nye tiltak eller problemer som må håndteres.

Følgende er viktige trekk ved utforskende forskning:

Beskrivende forskning er den vanligste formen for nettbaserte spørreundersøkelser, og blir sett på som konkluderende på grunn av dens kvantitative kvalitet. I motsetning til utforskende forskning planlegges beskrivende forskning på forhånd, slik at informasjonen som samles, kan bli brukt til å trekke konklusjoner om en undersøkelsespopulasjon.

Hovedideen bak denne typen forskning er å bedre kunne definere meninger, opplevelser eller adferd til en gruppe mennesker med hensyn til et bestemt tema. Tenk på vanlige flervalgsspørsmål. Siden det allerede finnes definerte kategorier respondenten må velge mellom, ses det på som beskrivende forskning. Disse spørsmålene vil ikke gi den samme unike innsikten i problemstillingene som den utforskende forskningen kan. I stedet gjør den det mulig å gruppere svarene inn i forhåndsbestemte valg, for å gi statistisk informasjon. På denne måten kan du måle hvor viktig resultatene dine er for gruppen du studerer, i tillegg til hvordan respondentenes meninger, opplevelser og adferd endres over tid.

Følgende er viktige trekk ved beskrivende forskning:

På samme måte som beskrivende forskning er forklarende forskning kvantitativ av natur, samt planlagt og strukturert. På grunn av dette blir den også sett på som konklusiv. Forklarende forskning skiller seg ut fordi den prøver å forklare forhold mellom årsak og virkning mellom variabler. Dette står i motsetning til den observerende stilen i beskrivende forskning, fordi den prøver å forklare et forhold gjennom eksperimentering. Til syvende og sist vil forklarende forskning ha to mål:

La oss tenke oss at eieren av et merke for frokostblanding vil vite om de vil tjene mer fra salg med det nye boksdesignet. I stedet for å utføre beskrivende forskning ved å spørre folk om det er mer sannsynlig at de kjøper frokostblanding i de nye boksene, ville de satt opp et eksperiment i to forskjellige butikker. Den ene ville solgt frokostblandingen i den opprinnelige boksen, og den andre i den nye. Etter å ha forsikret seg om at ingen utenforstående skjevheter har spilt noen rolle, kan de måle forskjellen i salg basert på innpakningen. Hadde den nye innpakningen noen innvirkning på salget av frokostblanding? Hvilken virkning i så fall?

Følgende er viktige trekk ved kausal forskning:

Dette er noen bruksområder for spørreundersøkelsesforskning:

Utforskende forskning blir brukt til tilfellestudier, feltobservasjoner, fokusgrupper og intervjuer.

Beskrivende forskning brukes til beskrivende spørreundersøkelser, beskrivende-normative spørreundersøkelser, beskrivende analysespørreundersøkelser og korrelative spørreundersøkelser.

Kausal forskning brukes blant annet til produkttesting, reklameforbedringer, tiltak for kundebevaring og behov i nærsamfunnet.

Det er hovedsakelig tre formater for forskningsspørreundersøkelser: På nett, på telefon og ansikt til ansikt. Vi skal ta en nærmere titt på hvert enkelt format for å se hvilket som passer for forskningen du vil utføre.

Nettbaserte spørreundersøkelser er den vanligste formen for spørreundersøkelser i dag. Dette rimelige formatet er den enkleste måten å nå en gruppe mennesker på, spesielt større folkemengder. En rekke forskjellige organisasjoner, deriblant skoler, selskaper, organisasjoner innenfor helsevesenet, markedsføringsbyråer og andre, bruker nettbaserte spørreundersøkelser.

Grunner til å bruke nettbaserte spørreundersøkelser:

Få mest mulig ut av de nettbaserte spørreundersøkelsene ved hjelp av tips fra spørreundersøkelseseksperter.

En gang i tiden var dette en svært populær metode for innhenting av informasjon, men nå blir det stadig færre telefonundersøkelser. 

Telefonundersøkelser kan være nyttige når du prøver å nå et stort antall respondenter, men ikke har tid eller penger til å samle fokusgrupper eller foreta intervjuer ansikt til ansikt. Telefonundersøkelser medfører imidlertid en kostnad med hensyn til tiden og personalet som kreves for å administrere spørreundersøkelsene. 

Telefonundersøkelser innebærer en risiko for menneskelige feil, spesielt ved forvrengning av data gjennom transkripsjonsfeil. Det er også fare for at respondentene ikke vil være helt ærlige. De gir kanskje korte svar for å bli ferdige med samtalen eller endrer svar fordi de snakker med noen direkte.

Samtaler som finner sted ansikt til ansikt, resulterer i mye informasjon, men de er ofte altfor dyre å utføre. Intervjuerne må være full opplært i å innhente nyttig informasjon på en måte som utnytter dette formatet. De må for eksempel oppfatte kroppsspråk, stille relevante oppfølgingsspørsmål og be om mer informasjon etter behov.
Det er også fare for flere typer skjevheter med personlige intervjuer.

Det er uendelig mange grunner til å foreta forskningsundersøkelser. Kanskje samler du inn informasjon for en konferanse eller annet arrangement, forsker på bivirkningene av en medisin eller behandling eller foretar en markedsundersøkelse for virksomheten din. Uansett hva målet er, er det fire hovedårsaker til å foreta forskningsundersøkelser.

Når du administrerer en spørreundersøkelse som gir kvantitative data, har du rene tall til å støtte opp om beslutninger du tar. Hvis for eksempel en spørreundersøkelse om kundeservice viser at et betydelig antall kunder er misfornøyde med servicen de har fått, viser tallene at det er et problem med de som leverer servicen.

Rene tall er også nyttig når undersøkelser forelegges interessenter når noe skal bestemmes. Hvis du kan bevise at kundene foretrekker én produktegenskap fremfor en annen med kvantifiserbare data, er det et mye mer overbevisende argument.

Trender kan være utrolig nyttige når du oppdager dem i undersøkelsene du foretar. Én enkelt undersøkelse kan gi viktige opplysninger om hva kundene vil ha, men gjentatte spørreundersøkelser som viser en trend i kjøpsadferden til kundene har mer innflytelse på beslutningene dine. 
Tenk bare på Net Promoter® Score (NPS). Én score antyder hvordan bedriften ligger an med hensyn til kundelojalitet. Men hvis du gjentar NPS hvert kvartal og ser at det er en nedadgående trend, lønner det seg å undersøke videre for å finne ut hva som har forårsaket endringen. Deretter kan du iverksette tiltak for å fikse problemet.

Spørreundersøkelser, spesielt de som foretas på nett, kan nå frem til et stort antall deltakere. Spørreundersøkelser som lages og administreres ved hjelp av SurveyMonkey, fungerer på mobilenheter. Det er derfor enkelt for respondenter å svare på spørsmålene direkte på smarttelefonen. 

I noen tilfeller er det nødvendig med større publikumsgrupper for at undersøkelsene skal være gyldige og kunne generaliseres for visse målgrupper. Med SurveyMonkey Audience kan du indikere hvor mange svar du trenger for at undersøkelsen skal være gyldig.

Nettbaserte spørreundersøkelser gir deltakerne en mulighet til å svare anonymt. Det er mer sannsynlig at respondentene vil svare ærlig, svare på mer følsomme spørsmål og gi detaljerte, åpenhjertige svar på spørsmålene. 

Uansett grunnen til at du foretar en forskningsundersøkelse har vi noen tips for utforming av undersøkelsen slik at den blir så effektiv som mulig.

Det første trinnet i undersøkelsen bør være å sette et mål etter SMART-prinsippet: Specific (spesifikke), Measurable (målbare), Attainable (oppnåelige), Relevant (relevante) og Time-bound (tidsbegrensede). Ved å definere disse parameterne sikrer du at målet er godt definert, oppnåelig i løpet av en viss tid, har et kvantifiserbart formål og er relevant for bedriften.

Når målet er realisert, kan du bruke det til å styre opprettingen av spørsmål. Alle spørsmål bør kunne knyttes til SMART-målet. Hvis ikke, fjerner du dem fra spørreundersøkelsen.

På samme måte som i en samtale du har med noen ansikt til ansikt, venter du med personlige spørsmål til lenger ut i spørreundersøkelsen. De første spørsmålene skal det være enkelt å svare på. Deretter går du dypere inn i områder som krever mer ettertanke. Til slutt stiller du demografiske spørsmål, som har en tendens til å være mer personlige, og andre følsomme spørsmål.

Hold deg unna bransjesjargong eller kompliserte gloser. Språket i spørreundersøkelsen bør være tydelig, presist og upartisk. En undersøkelsesdeltaker som har problemer med å forstå spørsmålene eller svaralternativene, kommer sannsynligvis til å forlate spørreundersøkelsen.

Respondentene kan gå lei av spørreundersøkelsen hvis den inneholder for mange spørsmål. Dette fører til utilstrekkelige eller unøyaktige svar fordi respondentene ganske enkelt vil bli ferdige.

Tilby premier til deltakerne, som rabatter, gavekort, poengprogrammer eller andre ting som kan oppmuntre til at de fullfører spørreundersøkelsen. Dette fungerer bra for å øke svarfrekvensen og fungerer også som en takk for at respondenten deltok.

Husk at det ikke spiller noen rolle om du driver med intern eller ekstern forskning, eller om målet til prosjektet er å forbedre omdømmet til selskapet, å øke salget av et produkt eller å sette i gang et nytt initiativ. Hvis du finner den rette balansen mellom utforskende, beskrivende og forklarende forskning, vil det spille en stor rolle i bedriftens suksess.

Kom i gang i dag. Hvis du trenger hjelp med å få tak i respondenter for spørreundersøkelsen din, går du til SurveyMonkey Audience eller velger abonnementet som passer best for undersøkelsesbehovet ditt.

Net Promoter®, NPS®, NPS Prism® og NPS-relaterte uttrykksikoner er registrerte varemerker for Bain & Company, Inc., Satmetrix Systems, Inc. og Fred Reichheld. Net Promoter Score℠ og Net Promoter System℠ er varemerker for Bain & Company, Inc., Satmetrix Systems, Inc. og Fred Reichheld.