Tre typer forskning med spørreundersøkelser og hvordan de brukes

Nesten all forskning kan deles inn i tre kategorier: utforskende, beskrivende og forklarende. Hver av dem har forskjellige mål, og kan bare brukes på bestemte måter.

Her i nettspørreundersøkelsenes verden kan det å mestre alle tre føre til bedre innsikt og informasjon av bedre kvalitet. La oss ta en rask titt på de tre typene forskning, og hvordan de passer inn i en forskningsplan.

Utforskende forskning er en viktig del av enhver markedsføring- eller forretningsstrategi. Metoden fokuserer på å oppdage ny innsikt i stedet for å samle inn statistiske data. Derfor passer utforskende forskning best i starten av den totale forskningsplanen. Den brukes ofte for å definere problemer i et selskap, områder med vekstpotensial, alternative handlingsmetoder og for å prioritere områder som trenger statistisk forskning.

Leter du etter den rette målgruppen å teste ut ideene dine på?SurveyMonkey Audience lar deg lage et selvdefinert panel av respondenter som gir deg den tilbakemeldingen du trenger for å ta de rette valgene.

Når det gjelder nettbaserte spørreundersøkelser ser utforskende forskning ofte ut som åpne spørsmål. Tenk på de utforskende spørsmålene i spørreundersøkelsen din som en måte å utvide forståelsen din av dem du spør. Tekstsvar kan kanskje ikke måles statistisk, men de gir deg rikere informasjon som kan føre til oppdagelser av nye initiativer eller problemer som bør tas i betraktning.

Beskrivendeforskning er den mest vanlige formen for nettbaserte spørreundersøkelser, og blir sett på som konklusiv på grunn av dens kvantitative kvalitet. I motsetning til utforskende forskning planlegges beskrivende forskning på forhånd slik at informasjonen som samles, kan bli brukt til å trekke konklusjoner om en folkegruppe.

Hovedideen bak denne typen forskning er å bedre kunne definere meninger, opplevelser eller adferd til en gruppe mennesker innen et bestemt område. Tenk på vanlige flervalgsspørsmål. Siden det allerede finnes definerte kategorier respondenten må velge mellom, ses det på som beskrivende forskning. Disse spørsmålene vil ikke gi den samme unike innsikten i problemstillingene som den utforskende forskningen kan. I stedet gjør den det mulig å gruppere svarene inn i forhåndsbestemte valg, for å gi statistisk informasjon. Dette lar deg måle hvor viktig resultatene dine er for gruppen du studerer, i tillegg til hvordan respondentenes meninger, opplevelser og adferd endres over tid.

På samme måte som beskrivende forskning er forklarende forskning kvantitativ av natur, samt planlagt og strukturert. På grunn av dette blir den også sett på som konklusiv. Forklarende forskning skiller seg ut fordi den prøver å forklare forhold mellom årsak og virkning mellom variabler. Dette står i motsetning til den observerende stilen i beskrivende forskning, fordi den prøver å forklare et forhold gjennom eksperimentering. Til syvende og sist vil forklarende forskning ha to mål:

La oss tenke oss at eieren av et merke for frokostblanding vil vite om de vil tjene mer fra salg med det nye boksdesignet. I stedet for å utføre beskrivende forskning ved å spørre folk om det er mer sannsynlig at de kjøper frokostblanding i de nye boksene, ville de satt opp et eksperiment i to forskjellige butikker. Den ene ville solgt frokostblandingen i den opprinnelige boksen, og den andre i den nye. Etter å ha forsikret seg om at ingen utenforstående skjevheter har spilt noen rolle, kan de måle forskjellen i salg basert på innpakningen. Hadde den nye innpakningen noen innvirkning på salget av frokostblanding? Hvilken virkning i så fall?

Husk at det ikke spiller noen rolle om du driver med intern eller ekstern forskning, eller om målet til prosjektet er å forbedre omdømmet til selskapet, å øke salget av et produkt eller å sette i gang et nytt initiativ. Hvis du finner den rette balansen mellom utforskende, beskrivende og forklarende forskning, vil det spille en stor rolle i bedriftens suksess.