Åpne spørsmål: få mer kontekst for å få grundigere data

Hvilke datatyper ser du etter i spørreundersøkelsen din?

Det er et viktig spørsmål.

Vil du at svarene dine skal være nøyaktige, målbare og forutsigbare? Eller vil du ha svar med mer dybde og farge, men mindre struktur?

Vanligvis vil du ha en balanse mellom disse to.

Flervalgsspørsmål er bra når du vil få målbare data, men hvis du gir respondentene frihet til å besvare spørsmålene med egne ord, kan du få informasjon du ikke har vurdert tidligere.

Dette kan også forklare eller tilpasse noen av trendene du sporer, og bidra til at du ser dataene dine i et annet lys.

La oss for eksempel si at du vil finne ut mer om respondentene dine. Det er enkelt å bruke avsluttende spørsmål for å få demografisk informasjon som alder, kjønn og etnisitet. Men hva skjer hvis du stiller samme spørsmål på en annen måte?

«Fortell meg litt om deg selv.»

Det er gode sjanser for at du får noe mer interessant enn grunnleggende demografisk informasjon når du spør om dette. Det er fordelen med åpne spørsmål – de samler inn data du ikke kan få på en annen måte.

Eksemplet ovenfor kan antageligvis ikke erstatte de vanlige spørsmålene om demografi, men det kan gi bra utfylling for å få et mer fargerikt bilde av respondentene dine.

Så hva er åpne spørsmål?

Åpne spørsmål ber respondenter om å svare med egne ord og er designet til å be om mer informasjon enn det som er mulig med flervalgsspørsmål eller avsluttende spørsmål i andre format.

Det kan være vanskelig å skrive gode åpne spørsmål: De skal be respondentene om å gi nyttig informasjon, men også gi dem friheten til å svare på måten de ønsker.

Hvis du utfører en spørreundersøkelse, er du interessert i å høre om meningene og erfaringene til hver enkelt respondent. Mye av denne informasjonen kan samles inn via flervalgsspørsmål eller spørsmål med nedtrekksvalg, der respondenter velger svaret som er nærmest meningene deres.

Disse spørsmålene er flotte når du vil samle inn kvalitative eller kvantitative data du kan samle og analysere, for eksempel hvis du teller prosentandelen av respondentene som er menn og kvinner eller som er i forskjellige aldersgrupper.

Men spørsmålene du stiller, har muligens ikke svar som passer fint inn i et sett med kategorier. Hva om du vil gi respondenter en sjanse til å gi tilbakemeldinger, til å forklare svarene på tidligere spørsmål eller bare uttrykke frustrasjon eller andre følelser? I så fall må du bruke et åpent spørsmål.

Denne malen for markedsundersøkelse starter for eksempel med flere åpne spørsmål som ber kundene oppgi spesifikke ting de liker, og endringer de vil se:

Eller du kan merke hvordan denne malen for spørreundersøkelser om arrangement i nabolaget bruker et åpent spørsmål som oppfølging til et avsluttende spørsmål.

1. Hvor ofte deltar du på arrangementer i dette nabolaget?

2. Hvis du ikke deltar på arrangementer i dette nabolaget, hvorfor ikke?

Du kan antageligvis ikke samle resultater fra åpne spørsmål inn i diagrammer eller statistikk, men du kan lese gjennom svarene for å finne ut mer om respondentene dine. Hvis noen svar gjentas flere ganger, kan du bruke en ordsky til å vise disse resultatene.

Generelt sett er det best å stille de viktigste spørsmålene som flervalgsspørsmål og deretter bruke åpne spørsmål for å få mer detaljer og farge.

Vanligvis har flervalgsspørsmålene dine med vilje et lite omfang (f.eks. «Hvor gammel er du?» «Hvilken rase tilhører du?») mens åpne spørsmål har mer rom for tolkning (f.eks. «Fortell meg litt om deg selv.»).

Respondentene dine kommer som regel til å overraske deg. Selv om du tror du har laget en flott spørreundersøkelse som kommer til å samle inn all den viktige informasjonen, kan du likevel avdekke noe nytt ved å stille et siste åpent spørsmål.

På samme måte som å tilby et «Annet»-alternativ for flervalgsspørsmål kan minst ett åpent spørsmål i spørreundersøkelsen bidra til at du kan dekke alt du trenger. Respondentene dine kan tenke på noe du ikke tenkte på!

Det kan være bemyndigende å la respondenter svar med egne ord. Gi respondentene muligheten til å virkelig uttrykke seg – til å klage på en dårlig opplevelse de hadde, eller gi ros for en god opplevelse – så blir de takknemlige.

Alle liker å vite at meningene deres settes pris på. Det kan tross alt være grunnen til at de tar spørreundersøkelsen i utgangspunktet.

Det er vanskelig å analysere dem.Hvis du har tenkt å samle resultatene dine i tabeller eller diagrammer, bør du ikke være avhengig av åpne spørsmål.

Du må i så fall manuelt kode inn hvert svart – en prosess som er tidskrevende og potensielt fører til skjevheter. I stedet bør du vurdere å bruke åpne spørsmål som utfylling til flervalgsspørsmålene eller de andre spørsmålene som utgjør kjernen av spørreundersøkelsen din.

De er ikke optimalisert for mobilenheter. Alle spørsmål som krever et tekstsvar, er vanskelig å besvare på en smarttelefon eller et nettbrett. Åpne spørsmål er spesielt utfordrende da de er ute etter lange svar på flere setninger eller paragrafer. Det er for mye å skrive på en liten skjerm.

For mange kan skade svarfrekvensen din. Å ta seg tid til å nøye besvare et åpent spørsmål høres kanskje ikke så ille ut, men det er ikke lett å lese et uventet spørsmål, tenke gjennom meningene dine og komme på et logisk svar umiddelbart.

Hvis du stiller for mange åpne spørsmål, kan det utmatte eller frustrere respondentene dine, noe som gjør det mer sannsynlig at de gir for raske svar eller dropper spørreundersøkelsen helt. Vær selektiv med bruken av åpne spørsmål.

Husk alltid at datatypene du er ute etter fra spørreundersøkelsen, avgjør hvilke spørsmålstyper du bør stille.

De beste spørreundersøkelsene bruker en rekke spørsmålstyper for å få mange forskjellige data. Uansett om du ber kunder om tilbakemeldinger om bedriften din eller utfører en spørreundersøkelse av naboene dine, vil du antageligvis inkludere både avsluttende og åpne spørsmål. Bruk avsluttende spørsmål for å få faktaene og tallene du trenger for analysen, og følg deretter opp med åpne spørsmål for å fylle ut detaljene.