Spørsmålstyper i spørreundersøkelser

Ønsker du innsikt? Det er viktig å komme i gang på riktig vis. Måten du får informasjon på og spørsmålene du stiller, er av høy betydning for en vellykket spørreundersøkelse.

Før du hopper i det med å skrive spørsmål til spørreundersøkelsen, bør du spørre deg selv om hva du tenker å bruke svarene til. Kommer du til å stille direkte spørsmål? Hva med kategoriske spørsmål? Så snart du kjenner til målene med spørreundersøkelsen og informasjonen du vil samle inn, kan du enkelt velge spørsmålstyper for spørreundersøkelsen.

Spørsmål i spørreundersøkelser kan være enten lukkede eller åpne,
og de kan brukes til å samle inn tilbakemeldinger fra en rekke forskjellig målgrupper, blant annet kunder, potensielle kunder, kolleger, venner og slekt.

Et lukket spørsmål har en forhåndsbestemt liste med svaralternativer,
mens et åpent spørsmål ber respondentene svare med egne ord.

Før du bestemmer deg for hvilke spørsmålstyper du vil bruke,
skal vi gå gjennom alternativene. Disse inkluderer:

Denne listen inneholder de beste spørsmålstypene. Når du har lært deg
å bruke dem, vil du kunne lage gode spørreundersøkelser.

Nedenfor ser du noen av de vanligste typene spørreundersøkelsesspørsmål og hvordan du bruker disse for å lage en flott spørreundersøkelse. Du kan se hvordan hver spørsmålstype kan se ut ved å gå til siden eksempelspørsmål .

Flervalgsspørsmål er den mest populære spørsmålstypen for spørreundersøkelser. De lar respondentene velge ett eller flere alternativer fra en liste med svar som du definerer. De er intuitive, enkle å bruke på ulike måter, gir deg data som er enkle å behandle, og gir gjensidig utelukkende valg. Ettersom svaralternativene er faste, er det lettere for respondentene å gjennomføre spørreundersøkelsen.

Først og fremst får du strukturerte svar på spørreundersøkelsen,
som gir deg klare analysedata.

Flervalgsspørsmål finnes i mange forskjellige formater.

Den mest grunnleggende varianten er flervalgsspørsmålet med enkelt svar. Slike spørsmål bruker en alternativknapp (sirkelknappene representerer alternativer i en liste) som bare lar respondentene velge ett svar. De fungerer bra på binære spørsmål, spørsmål med vurderinger eller nominelle skalaer.

Sånn kan et enkelt-svarsspørsmål se ut:

Flervalgsspørsmål med flervalgssvar vises gjerne med firkantede avmerkingsbokser. De lar respondentene huke av alle svarene som gjelder dem. For eksempel: «På hvilke av følgende måter bruker du produktet?»

En vanlig ulempe med flervalgsspørsmål er at de tvinger deg til å begrense svar til en forhåndsbestemt liste over alternativer. Dette kan føre til at resultatene dine blir partiske. Hva hvis ingen av svaralternativene passer for respondentene? De vil kanskje bare velge et tilfeldig svar, og dette kan påvirke nøyaktigheten av resultatene.

Dette problemet kan løses ved å legge til svaralternativet «annet», eller et kommentarfelt. Det bør stå som det siste av alternativene. Når respondenter
ser det, vet de at de kan svare på spørsmålet med sine egne ord, istedenfor dine.

I spørsmål med vurderingsskalaer (også omtalt som ordensspørsmål), viser spørsmålet en skala av svaralternativer fra et visst område (0 til 100, 1 til 10 osv.). Respondenten velger tallet som mest nøyaktig representerer svaret deres.

Net Promoter Score®-spørsmål er et godt eksempel på vurderingsskalaspørsmål. De bruker en skala til å måle hvor sannsynlig det er at kundene anbefaler produktet eller tjenesten deres.

Med vurderingsspørsmål og numeriske vurderingsskalaer, er det viktig å gi kontekst til respondenten. Hvis du for eksempel spør dem: «hvor mye liker du iskrem?» uten å forklare verdien bak tallene i skalaen, har det ikke mye for seg å bruke en numerisk vurderingsskala.

Sannsynligvis har du sett denne spørsmålstypen før. Likert-skalaspørsmål er
«er du enig eller uenig»-spørsmålene man ofte ser i spørreundersøkelser,
og de brukes til å måle respondentenes meninger og følelser.

Likert-skalaspørsmål gir respondentene et alternativspektrum – for eksempel fra «overhodet ikke sannsynlig» helt opp til «eksepsjonelt sannsynlig». Derfor fungerer de bra når en trenger spesifikke tilbakemeldinger. For eksempel benyttes ofte likert-skalaer i spørreundersøkelser for medarbeidere for å måle hva de mener og føler om forskjellige ting.

Hvis du ønsker å stille flere spørsmål, med samme svaralternativer, rett etter hverandre, er matrisespørsmål det beste valget. En rekke likert-skalaspørsmål eller vurderingsskalaspørsmål kan fungere bra som et matrisespørsmål. Matrisespørsmål kan forenkle mye, men det er viktig å bruke dem riktig.
Veldig store matriser, som den under, kan være forvirrende og vanskelige å ta
på mobilenheter.

Rullegardinmenyer er en enkel måte å vise en lang liste av flervalgssvar på uten å sette ut respondentene. Dette vil gi dem en liste med svar som de kan bla i og velge fra.

Noen ganger kan respondentene få mer kontekst når alle svaralternativene vises på en gang. Husk på dette om du vurderer å bruke mer enn én rullegardinmeny i spørreundersøkelsen.

Med åpne spørsmål må respondentene skrive svarene sine i en kommentarboks, og gis ingen forhåndsbestemte svaralternativer. Deretter blir svarene sett på individuelt eller ved hjelp av tekstanalyseverktøy.

Når det gjelder datanalyse, er ikke åpne spørsmål den beste løsningen. Det er vanskelig å kvantifisere skrevne svar – derfor egner tekstbokser seg best til kvalitative data. Å gi respondenter sjansen til å gi tilbakemeldinger med egne ord kan avdekke muligheter du ellers ville ha oversett. Er du derimot ute etter data du kan analysere, er det lurt å utføre kvantitative markedsundersøkelser og bruke lukkede spørsmål.

Proff-tips: Bruk lukkede spørsmål sammen med åpne, så vil du forstå de kvantitative dataene bedre. Etter et Net Promoter-spørsmål kan du for eksempel spørre:

Bruk demografiske spørsmål i spørreundersøkelsene hvis du er interessert i å samle informasjon om en respondents bakgrunn eller inntektsnivå. Når det brukes skikkelig, kan disse spørsmålene i en spørreundersøkelse gi deg mer innsikt om målgruppen. Demografiske spørsmål er nyttige verktøy for å segmentere målgruppen basert på hvem de er og hva de gjør, hvilket lar deg ta et enda dypere dykk i dataene.

Klassiske demografispørsmål ber om informasjon om for eksempel alder,
kjønn og yrke. De kan til og med spørre om respondentens sivilstatus:

Så snart du blir kjent med de ulike spørsmålstypene du kan bruke i spørreundersøkelser, vil du fort kunne få mest mulig ut av dataene. Når du lærer hvilke spørsmålstyper du bør stille, kan du fokusere på den viktigste informasjonen som du får av respondentene. Frem til da kan du bruke spørreundersøkelse-verktøyene våre til å hjelpe deg å velge de beste spørsmålene til spørreundersøkelsen din.

Rangeringsspørsmål ber respondentene sortere svaralternativene ut ifra hva de foretrekker. På den måten finner du ut hva respondentene føler om hvert av svaralternativene, samt hvor populært hver av dem er i forhold til de andre.

Det er viktig å huske på at det er mer tidkrevende å svare på rangeringsspørsmål. Så ikke bruk dem hvis andre spørsmålstyper kan gi deg dataene du trenger.
Og bare bruk dem når du er sikker på at respondentene kjenner til hvert av svaralternativene. Ellers blir det så godt som umulig å svare riktig og ærlig.

I spørsmålet nedenfor, for eksempel, må respondentene kjenne til alle seriene
for å kunne sammenligne dem.

Med spørsmålstypen «valg av bilde» kan du bruke bilder som svaralternativer. Dette fungerer veldig bra når du vil at respondentene skal evaluere det visuelle uttrykket i for eksempel en reklame eller en logo. Det kan også gi respondentene et velkomment avbrekk fra å lese tekst.

Vil du ha intuitive tilbakemeldinger på et bilde, i sanntid? Bruk et klikkekartspørsmål. Ha med et bilde i spørreundersøkelsen og be deltagerne klikke på et spesifikt punkt. Du kan for eksempel spørre hvilken vare på en hylle som appellerer mest til dem, eller hvilken del av nettsiden deres som er mest brukervennlig.

Vil du at respondentene skal laste opp CV-en? Et portrettbilde? ID-en? Du kan samle inn det du trenger i filformatene PDF, PNG og Word. Og når du får svarene, er det enkelt å laste filene ned.

La respondentene evaluere noe på en numerisk skala med et glidebryterspørsmål. De er interaktive, som gjør dem morsomme å svare på. Samtidig gjør de det mulig å kvantifisere respondentenes holdninger, både på individuelt og samlet nivå.

Sammenlignende spørsmål blir ikke nødvendigvis presentert i et spesifikt format, men de gjør det mulig å sammenligne seg med andre som har stilt samme spørsmål i en spørreundersøkelse.

Det er stor variasjon i sammenlignende spørsmål, og de kan brukes med forskjellige målgrupper (medarbeidere, kunder, etc.). For å finne et til spørreundersøkelsen din kan du enten bruke spørsmålsbanken vår, eller en av våre spørreundersøkelsesmaler. Spørsmål med et lite stolpediagramikon øverst kan sammenlignes.

Nå som du kjenner til de forskjellige spørsmålstypene, er du klar til å lage
en spørreundersøkelse! Her er noen råd som kan være til hjelp:

Det trenger ikke være vanskelig å lage en bra spørreundersøkelse. Ikke la designet på et spørreskjema sette deg ut. Du kan lage en på få minutter ved å velge blant flere hundre av våre kostnadsfrie spørreundersøkelsesmaler som er designet av eksperter og bygget av våre egne forskere på spørreundersøkelser.

Vil du heller lage spørreundersøkelse fra bunnen av? Bruk spørsmålsbanken vår til å komme i gang med ferdigskrevne spørsmål som kan hjelpe deg å få svarene du trenger. Uansett får du en spørreundersøkelse som ekspertene våre sier vil gi deg objektive resultater.

Er spørreundersøkelsene dine klare for mobilbruk? I USA tas omtrent 3 av 10 SurveyMonkey-spørreundersøkelser på mobilen eller nettbrettet. Her er en rask sjekkliste for de ulike spørsmålstypene du bør stille og hvordan du kan formatere spørreundersøkelsen for å sikre at den er mobilvennlig.

Vi kan alle dra nytte av en korrekturleser. Også til en spørreundersøkelse.

Del spørreundersøkelsen med kolleger, venner, slekt og alle andre som er interessert i at du lykkes med den, før du sender den. Hvem vet? Kanskje ser de feil du ikke ser, eller kan foreslå forbedringer.

Det er viktig å vite hvilke spørsmålstyper en bør bruke i spørreundersøkelser, og når en bør bruke dem. Når du først er kjent med ulike spørsmålstyper, kan du fokusere på hva du trenger fra respondentene, og dermed få mye bedre data enn noensinne.