Effektiv bruk av kvantitativ forskning

Identifisering av kvantitative metoder og innhenting av data.

QuantData_LowResKvantitativ forskning lar deg generalisere resultater fra en utvalgsgruppe til en hel menneskegruppe. Siden kvalitativ forskning er både strukturert og statistisk, gir den deg evnen til å trekke konklusjoner og ta kvalifiserte avgjørelser for utveier.

Kvantitativ forskning brukes mest for å bevise eller motbevise en forutbestemt hypotese som du kan ha kommet til ved utførelse av kvalitativ forskning.

Kvantitative spørsmål utgjør en stor del av de fleste spørreundersøkelser, men brukes ofte på en lite effektiv måte. Når du lager et kvantitativt spørsmål, må du sørge for at det lar deg oppnå et av disse tre målene:

1. Definerer en karakteristikk for respondentene: Alle lukkede spørsmål har som mål å definere en karakteristikk for respondentene. Dette kan inkludere å få informasjon om:

  • En egenskap: Identifisere alder, kjønn, rase, inntekt, osv.
  • En atferd: Identifisere respondentenes vaner, slik som antall timer på Internett hver uke, pendlingsvaner, treningsrutiner, osv.
  • En mening eller innstilling: Identifisere respondentenes tanker, slik som hvor fornøyd en person er med et produkt eller hvorvidt de liker en folkevalgt politiker.

Kunnskap om disse karakteristikkene hjelper deg med å forstå hvem respondentene er, hvordan de handler og hva de liker eller forventer.

Gratis e-veiledning for utarbeiding av spørreundersøkelse Få tips fra ekspertene våre på spørreundersøkelser om hvordan du kan skrive gode spørreundersøkelser som gir deg pålitelige resultater.

Få guiden →

2. Måling av trender i dataene dine: Ved å bruke samme spørreundersøkelse over tid, kan du begynne å gjenkjenne trender i dataene dine. Meninger kan sakte bevege seg i en bestemt retning eller muligens kan du gjenkjenne sesongbaserte mønstre?  Når det kommer til stykket, får resultatene på spørreundersøkelsene sammenheng når du ser på trender over tid.

La oss for eksempel si at du ber kunder vurdere tilfredsheten for brukerstøtten på en skala fra “veldig fornøyd” til “veldig misfornøyd” og 20 prosent sier at de er “veldig fornøyd.” Selv om det er godt å vite hvordan du ligger an for tiden, kan dette tallet også brukes som et metermål for å måle fremgangen i fremtiden.

La oss si at du utførte endringer for å bli bedre til å imøtekomme kundenes behov etter den opprinnelige spørreundersøkelsen. Nå kan du utføre den samme spørreundersøkelsen igjen og se om prosentandelen av kunder som er “veldig fornøyd” har gått opp eller ned. Dette gir deg en aktiv måte å måle fremgangen du har innen kundetilfredshet over tid, samt å måle effektene av nye initiativer og prosesser som implementeres mellom spørreundersøkelser direkte.

3. Sammenligning av grupper: Spørsmål i spørreundersøkelser kan også brukes for å komme til konklusjoner mellom grupper av respondenter.

La oss gå tilbake til eksemplet ovenfor. Ved å legge til demografiske spørsmål om respondentenes alder, kjønn og inntekt, vil du kunne sammenligne spørsmål slik som: er unge menn mer fornøyd med tjenestene dine enn eldre kvinner?

Ved å sammenligne forskjellige grupper, vil du kunne finne ut hvem du bør ha som mål, hvordan du kontakter dem og når produktene dine må endres for å passe et spesielt marked. Du kan også sammenligne prosentandelen av kunder som er fornøyd med en kvalitetsreferanse for å se hvordan du ligger an sammenlignet med konkurrentene dine.

Alternativ bruk av kvantitativ forskning

Utenfor spekteret av spørreundersøkelser, kan du også bruke kvantitativ forskning på forskjellige måter. Sjekk et par eksempler på hvordan du kan gjøre det:

1. Observere ekte data: Det er gode sjanser for at du samler inn data hver dag som kan hjelpe med å ta avgjørelser som støttes kvantitativt. Det kan være alt fra hvor lenge en kunde besøker nettstedet til hvilke sesonger du har flest salg. Denne informasjonen fra den virkelige verden, som i det siste har fått navnet store data, kan være like nyttig som veiledning for avgjørelser som å utføre egen forskning!

Store data kan fortelle deg mye om hva folk gjør, men husk at de sjeldent forteller deg hvorfor de handler på en spesiell måte. Du trenger med direkte kvalitativ og kvantitativ forskning for det!

2. Årsakseksperimentering: For å prøve å forstå “hvorfor” litt bedre, forsøker årsakseksperimentering å fastslå et årsak-effekt-forhold ved å se hva som skjer når noe nytt legges til et miljø. Dette nye elementet kan være alt fra å måle effekten en reklame har på salg eller firmafester har på ansattes engasjement.

La oss si at du har planer om å endre innpakningen til noe du selger og vil forstå den potensielle innvirkningen på salg. Du kan introdusere den nye innpakningen i noen få butikker og sammenligne salget med den gamle innpakningen. Årsakseksperimentering er konseptet bak A/B-testing.

Nå har du verktøyene du trenger for å sette i gang, men ikke glem å innlemme kvalitativ forskning før du gjør det. For mer informasjon om hvordan du kan bruke begge i forskningsdesign, kan du sjekke denne artikkelen.

Denne artikkelen er en del av SurveyMonkeys Spørreundersøkelser 101-prosjekt. Vi håper vi kan hjelpe flere personer med å lage smarte spørreundersøkelser. Lær mer om prosjektet og engasjementet vårt i forskningsmiljøet.