Vil undersøkelsesresultatene noensinne samsvare perfekt med befolkningen dere undersøker? Sannsynligvis ikke.

Men du kan få et godt bilde av hvor nær du er ved å bruke en feilmarginskalkulator. Dette praktiske verktøyet forteller deg om antallet personer du undersøker er tilstrekkelig til at du kan være trygg på at dataene du innhenter, er nøyaktige.

Feilmargin beskriver i hvilken grad du kan forvente at resultater fra en spørreundersøkelse gjenspeiler synspunktene til populasjonen som helhet. Husk at å utføre spørreundersøkelser er en balansegang der man bruker en mindre gruppe (respondentene) til å representere en mye større gruppe (målmarkedet eller totalpopulasjonen.)

Du kan se på feilmargin som en måte å måle hvor effektiv en spørreundersøkelse er. Jo mindre feilmarginen er, desto mer sikker kan du være på at resultatene er gode. Jo større feilmargin, desto lengre kan resultatene vike fra synspunktene til den helhetlige populasjonen.

Som navnet tilsier, er feilmarginen verdiområdet over og under de faktiske resultatene fra en spørreundersøkelse. For eksempel betyr et 60 % «ja»-svar med en feilmargin på 5 % at mellom 55 % og 65 % av den generelle populasjonen mener at svaret er «ja».

n = utvalgsstørrelse • σ = populasjonens standardavvik • z = z-score

Vi tar en titt på hvordan feilmarginformelen fungerer med et eksempel.

Se for deg at du prøver å velge mellom navn A og navn B for et nytt produkt, og at målmarkedet består av 400 000 potensielle kunder. Dette er totalpopulasjonen.

Du bestemmer deg for å undersøke 600 av disse potensielle kundene. Dette er utvalgsstørrelsen.

Når du får resultatene, sier 60 % av respondentene at de foretrekker navn A. Du må legge inn en konfidensgrad i feilmarginskalkulatoren.

Tallet beskriver hvor sikker du er på at utvalget reflekterer den generelle befolkningens holdninger på en god måte. Forskere setter denne vanligvis til 90 %, 95 % eller 99 %.

Prøv å legge tallene fra dette eksempelet inn i feilmarginkalkulatoren ovenfor. Kalkulatoren gir deg en feilmargin på 4 %.

Husker du at 60 % av respondentene svarte navn A? Denne feilmarginen betyr at 56–64 % av totalpopulasjonen (målgruppen) med 95 % sannsynlighet foretrekker navn A for produktet.

Vi kommer frem til 56 og 64 ved å legge til og trekke fra feilmarginen fra utvalgets svar.

Folk blander ofte sammen konfidensintervall og konfidensnivå. Konfidensnivået beskriver hvor sannsynlig det er at en verdi ligger innenfor et konfidensintervall. For å beregne dette bruker vi feilmarginen.

Med feilmarginen kan vi finne ut hvor (u)nøyaktig estimatet vårt er. For eksempel betyr et konfidensnivå på 95 % at det er 95 % sjanse for at verdien ligger innenfor konfidensintervallet. Jo høyere konfidensnivå, desto større er intervallet, noe som betyr at feilmarginen kan være større.

Når feilmarginen er kjent, blir det som sagt lettere å se om spørreundersøkelsens utvalgsstørrelse er godt egnet eller ikke.

Hvis feilmarginen er for stor, må utvalgsstørrelsen økes for at den undersøkte populasjonens holdninger samsvarer bedre med den generelle populasjonen.

Dette betyr at spørreundersøkelsen må sendes til flere personer.

Ved hjelp av utvalgsstørrelsekalkulatoren kan du på en enkel måte fastslå hvor mange personer som må gjennomføre spørreundersøkelsen.

Nå som kjenner til hvordan feilmargin regnes ut, og hvordan det påvirker resultatene, kan vi gå gjennom hva du må gjøre – trinn for trinn – for å bruke disse konseptene når du lager spørreundersøkelser.

Du finner også en mer utfyllende forklaring i denne artikkelen om hvordan du kan beregne populasjonen din.