Hva er en Likert-skala?

Har du noen gang svart på et spørsmål hvor du ble bedt om å fortelle hvor enig eller uenig du var i noe?

Denne typen spørsmål er kjent som en Likert-skala. Likert-skalaer brukes ofte for å måle holdninger og meninger med større grad av nyanse enn enkle «ja/nei»-spørsmål.

La oss utforske hva et Likert-spørsmål består av, finne eksempler, forstå når du kan bruke dem og se hvordan du kan bruke dem i spørreundersøkelsene dine.

For å forstå Likert-vurderingsskalaen må du først forstå hva en spørreundersøkelsesskala er.

En spørreundersøkelsesskala representerer et sett svaralternativer – enten numeriske eller verbale – som dekker et utvalg meninger om et emne. Den er alltid en del av et avsluttende spørsmål (et spørsmål som gir respondentene forberedte svarvalg).

Så, hva er et spørreundersøkelsesspørsmål i Likert-skala? Det er et spørsmål som bruker en skala på 5 til 7 poeng, noen ganger kalt en tilfredshetsskala, som går fra ett ytterpunkt til et annet. Vanligvis inkluderer Likert-skala-spørsmålene et moderat eller nøytralt valg.

Likert-skalaen (oppkalt etter oppfinneren, den amerikanske samfunnsforskeren Rensis Likert) er veldig populær fordi den er en av de mest pålitelige måtene å måle meninger, oppfatninger og atferd på.

Sammenlignet med binære spørsmål, som gir deg to svaralternativer, gir Likert-spørsmål deg mer detaljerte tilbakemeldinger om hvorvidt produktet ditt var bare «godt nok» eller (forhåpentligvis) «utmerket». Likert-spørsmål kan også hjelpe deg med å finne ut om de ansatte føler seg «veldig fornøyde», «noe misfornøyde» eller nøytrale om den nylige firmaturen dere var på.

Denne metoden lar deg avdekke grader av meninger som kan gjøre en stor forskjell i å forstå tilbakemeldingene du får. Det kan også fremheve hvilke deler av produktet eller tjenesten som bør forbedres.

Likert-skala-spørsmål brukes i mange forskjellige spørreundersøkelser, om du vil finne ut hva de ansatte synes om jobben sin eller hva kundene dine synes om det nye produktet deres.

Her finner du noen eksempler på hvordan Likert-spørsmål kan se ut, slik at du kan bruke dem så effektivt som mulig:

Siden det finnes mange forskjellige typer spørreundersøkelsesspørsmål kan det være vanskelig å vite når du bør bruke Likert-spørsmål.

Likert-skalaen er nyttig for å komme til bunnen av et spesifikt emne for å finne ut (i større detalj) hva folk synes om det. Derfor kan du vurdere å bruke Likert-spørsmål når du vil finne ut mer om …

… eller andre spørsmål der du må måle holdning til noe spesifikt og du vil få et dypere detaljnivå i svarene dine.

Hvis du vil være litt nerdete, kan vi jo fortelle deg at dette dypere detaljnivået er det eksperter kaller varians. Jo mer varians du har, desto bedre kan du forstå nyansene i noens tankegang.

En super ting med Likert-skalaen er at den kan hjelpe deg med å unngå noen av de vanlige fellene man kan gå i når man designer en spørreundersøkelse, som å lage veldig åpne spørsmål som det kan være vanskelig for respondentene å tenke på. Dette kan føre til at de blir frustrerte og begynner å svare for raskt – og ødelegger kvaliteten på dataene dine.

Spørreundersøkelsesdesignere som har det travelt, bruker ofte bredere spørsmål – som «ja/nei»- og «velg alle»-spørsmål, åpne spørsmål, rangering, matrisespørsmål – som en slags snarvei.

Men som en tommelfingerregel er det i de fleste scenarioer lurest å stole på den gode gamle Likert-skalaen, som holder respondentene fokuserte og fornøyde med et direkte og enkelt språk.

Det er viktig å holde hver spørsmålsserie i spørreundersøkelsen din fokusert på samme emne. Til syvende og sist vil dette gi deg mer nøyaktige resultater. Hvorfor? Fordi når tiden kommer for å rapportere dataene dine, vil det være ønskelig å analysere en poengsum som oppsummerer resultatene fra noen få spørsmål.

Du kan for eksempel stille dette spørsmålet først:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på middagen du fikk servert i kveld?

Og følg opp med:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på forrettene i kveld?

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på hovedretten i kveld?

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på desserten i kveld?

Men her har du et spørsmål du bør vente med til en annen del av spørreundersøkelsen:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med service i garderoberommet i kveld?

Hvis du grupperer spørsmål om ett emne sammen og legger sammen svarene for å få en poengsum – «Matkvalitet»-poengsummen i dette tilfellet – vil du få mer pålitelige målinger av holdningene mot produktet, tjenesten eller arrangementet du vil undersøke.

Vær nøyaktig. Likert-spørsmål må formuleres riktig for å unngå forvirring og gi økt effektivitet. Hvis du spør om tilfredsheten med service på en restaurant, mener du service fra parkeringsvakten, kelneren eller verten? Alle de ovennevnte? Spør du om kunden er fornøyd med hastigheten til tjenesten, høfligheten til deltakerne eller kvaliteten på mat og drikke? Hovedpoenget er at hvis du kan være mer spesifikk, er sannsynligheten større for at du får mer verdifulle svar fra Likert-spørsmålene dine.

Vær forsiktig med adjektiver. Når du bruker ord for å spørre om konsepter i spørreundersøkelsen din må du være sikker på at folk forstår akkurat hva du mener. Svaralternativene dine bør inkludere beskrivende ord som er lette å forstå. Det bør ikke oppstå forvirring om hvilken vurdering som er høyere enn neste: Er «helt greit» bedre enn «ganske bra»? Det anbefales å starte fra ytterpunkter («svært», «ikke i det hele tatt»), angi midtpunktet i skalaen, som skal representere moderasjon («moderat») eller nøytralitet («verken enig eller uenig»), og bruk så meget klare ord – «veldig», «litt» – for resten av alternativene.

Bipolar eller unipolar? Vil du ha spørsmål hvor holdninger kan falle på begge sider av nøytralen? – «elsker» kontra «hater» – eller en hvor rekkevidden av svar går fra «ingen» til maks? Det andre eksempelet er en unipolar skala, som i de fleste tilfeller er å foretrekke. Det er for eksempel bedre å bruke en skala som går fra «svært modig» til «ikke modig i det hele tatt», i stedet for en skala som går fra «svært modig» til «svært sjenert». Unipolare skalaer er lettere for folk å tenke på, og du kan være sikker på at én side er det motsatte av den andre, som igjen gjør det mer metodologisk pålitelig.

Bedre å spørre. Uttalelser bærer en implisitt risiko: De fleste vil si seg enig i stedet for uenig med dem fordi mennesker som oftest er hyggelige og har respekt for hverandre. (Dette fenomenet er kjent som skjevhet med samtykkende svar.) Det er derfor mer effektivt å stille spørsmål enn å komme med en uttalelse.

Du har sannsynligvis vært klar over Likert-skala-spørsmål lenge, selv om du ikke visste hva de het. Nå vet du hvordan du lager effektive Likert-spørsmål som kan gi deg større grad av nyanse i de viktigste spørsmålene i spørreundersøkelsen din.