Hva er en Likert-skala?

Har du noen gang svart på et spørsmål hvor du ble bedt om å fortelle hvor enig eller uenig du var i noe?

Et slikt spørsmål er kjent som en Likert-skala. Likert-skalaer blir brukt til
å måle mer nyanserte holdninger og meninger enn man får med
et enkelt ja/nei-spørsmål.

La oss utforske hva et Likert-spørsmål består av, finne eksempler, forstå når du kan bruke dem og se hvordan du kan bruke dem i spørreundersøkelsene dine.

For å forstå Likert-skalaer må du først forstå hva en spørreundersøkelsesskala er.

En spørreundersøkelsesskala representerer et sett med svaralternativer – enten numeriske eller verbale – som dekker et spekter av meninger om et emne. Den er alltid del av et lukket spørsmål (et spørsmål som gir respondenter ferdigskrevne svaralternativer).

Så, hva er et spørreundersøkelsesspørsmål i Likert-skala? Det er et spørsmål som bruker en skala på 5 til 7 poeng, noen ganger kalt en tilfredshetsskala, som går fra ett ytterpunkt til et annet. Vanligvis inkluderer Likert-skala-spørsmålene et moderat eller nøytralt valg.

Likert-skalaen (oppkalt etter oppfinneren, den amerikanske samfunnsforskeren Rensis Likert) er veldig populær fordi den er en av de mest pålitelige måtene å måle meninger, oppfatninger og atferd på.

Sammenlignet med binære spørsmål, som gir deg to svaralternativer, gir Likert-spørsmål deg mer detaljerte tilbakemeldinger om hvorvidt produktet ditt var bare «godt nok» eller (forhåpentligvis) «utmerket». Likert-spørsmål kan også hjelpe deg med å finne ut om de ansatte føler seg «veldig fornøyde», «noe misfornøyde» eller nøytrale om for eksempel firmaturen dere var på nylig.

Denne metoden lar deg avdekke grader av meninger som kan gjøre en stor forskjell i å forstå tilbakemeldingene du får. Det kan også fremheve hvilke deler av produktet eller tjenesten som bør forbedres.

Likert-skalaer er utformet for å gi kvantifiserbare svaralternativer som gjør dataanalysen enklere. Og respondenter får et spekter med svar som spesifiserer hva de mener om et produkt eller en tjeneste.

En flott ting med Likert-skalaen er at den kan hjelpe deg med å unngå noen av de vanlige fellene man kan gå i når man designer en spørreundersøkelse, som å lage veldig åpne spørsmål som det kan være vanskelig for respondentene å tenke på. Dette kan føre til at de blir frustrerte og begynner å svare for raskt – og ødelegger kvaliteten av dataene dine.

Spørreundersøkelsesdesignere som har det travelt bruker ofte bredere spørsmål – som «ja/nei»- og «velg alle»-spørsmål, åpne spørsmål, rangering og matrisespørsmål – som en slags snarvei.

Men som en tommelfingerregel er det i de fleste scenarioer lurest å stole på den gode gamle Likert-skalaen, som holder respondentene fokuserte og fornøyde med et direkte og enkelt språk.

Det er viktig å holde hver spørsmålsserie i spørreundersøkelsen din fokusert på samme emne. Til syvende og sist vil dette gi deg mer nøyaktige resultater. Hvorfor? Fordi når tiden kommer for å rapportere dataene dine, vil du analysere en poengsum som oppsummerer resultatene fra noen få spørsmål.

Du kan for eksempel stille dette spørsmålet først:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på middagen
du ble servert i kveld?

Og følg opp med:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på forrettene i kveld?

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på hovedretten i kveld?

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på desserten i kveld?

Men her har du et spørsmål du bør vente med til en annen del av spørreundersøkelsen:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med servicen i garderoben i kveld?

Hvis du grupperer spørsmål om ett emne og legger sammen svarene for å få en poengsum – «matkvalitet»-summen i dette tilfellet – vil du få mer pålitelige målinger av holdningene til produktet, tjenesten eller arrangementet
du undersøker.

Likert-skalaspørsmål brukes i mange forskjellige typer spørreundersøkelser,
enten du vil finne ut hva de ansatte synes om jobben eller hva kundene synes om det nye produktet.

Spørreundersøkelser om kundetilfredshet bruker gjerne en skala på ordinalnivå så kundene kan rangere meningene sine. For eksempel ber en fempunkts Likert-skala kundene om å spesifisere hvor enige de er i et utsagn, fra høyt til lavt,
med et nøytralt alternativ i midten.

Likert-skalasvar for kundetilfredshet er svært fleksible og kan brukes til å måle forskjellige meninger – fra enighet til tilfredshet, hyppighet og attraktivitet.
For eksempel er du kanskje interessert i å vite hvor ofte kundene bruker den nettbaserte hjelpeportalen. Da kan svar om hyppighet (Aldri, Sjelden, Av og til, Ofte, Veldig ofte) være nyttige. Nedenfor er et eksempel på en Likert-skala
om hvor fornøyde kunder er med servicen:

Totalt sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med selskapet vårt?

Se eksempel

Likert-skalaspørsmål kan også brukes til å finne ut hvordan medarbeidere har det. Ved å tilpasse den samme fempunkts Likert-skalaen kan bedrifter følge med på medarbeidernes engasjement og holdninger. Bedrifter kan for eksempel finne ut hvor oppmerksomme de ansatte er på ressurser, hvor godt de kjenner IT-policyer og hvor ofte de bruker nye verktøy. Likert-skalasvar hjelper også bedrifter med å avdekke viktig tendenser, og måle hvor enige medarbeiderne er
i en påstand om et spesifikt emne. Her er et eksempel:

Jeg er fornøyd med investeringen organisasjonen min gjør innen utdanning:

Se eksempel

Markedsførere og profesjonelle arrangører kan bruker en fempunkts Likert-skala til å samle inn verdifulle tilbakemeldinger om arrangementer.
En spørreundersøkelse etter et arrangement kan bruke forskjellige Likert-skalasvar for å evaluere den generelle opplevelsen, eller undersøke spesifikke deler av arrangementet, for eksempel sannsynligheten for at en deltager
kommer tilbake, eller hvor viktig beliggenheten var. Her er et Likert-skalaspørsmål om hvor nyttig innholdet som ble presentert på arrangementet, var:

Hvor nyttig var innholdet som ble presentert på det profesjonelle arrangementet?

Se eksempel

Siden det finnes mange forskjellige typer spørreundersøkelsesspørsmål,
kan det være vanskelig å vite når du bør bruke Likert-spørsmål.

Likert-skalaen er nyttig for å komme til bunnen av et spesifikt emne for å finne ut (i større detalj) hva folk synes om det. Derfor kan du vurdere å bruke Likert-spørsmål når du vil finne ut mer om …

… eller andre spørsmål der du må måle holdning til noe spesifikt og du vil få et dypere detaljnivå i svarene dine.

Hvis du vil være litt nerdete, kan vi fortelle deg at dette dypere detaljnivået er det eksperter kaller varians. Jo mer varians du har, desto bedre kan du forstå nyansene i noens tankegang.

Ordlyden i Likert-skalaspørsmål må være nøyaktig for å unngå forvirring og for å øke effektiviteten. Hvis du spør om hvor fornøyd kunden var med servicen på en restaurant, sikter du da til servitørene eller hovmesteren? Alle sammen? Spør du om kunden var fornøyd med hvor rask servicen var, hvor høflige servitørene var eller hvor god kvaliteten på maten og drikken var? Det viktigste er: Hvis du er mer spesifikk, er det større sjanse for at Likert-spørsmålene gir deg verdifulle svar.

Når du stiller spørsmål i en spørreundersøkelse, må du være sikker på
at folk skjønner nøyaktig hva du mener. Svaralternativene må inneholde beskrivende ord som er lette å forstå. Det må ikke finnes noen tvil om hvilken grad som er høyere eller større enn en annen: Er «ganske mye» mer enn «omtrent passe»? Det lønner seg å begynne med yttergrensene («svært», «ikke i det hele tatt»), la midten av skalaen representere nøkternhet («ganske») eller nøytralitet («hverken enig eller uenig»), og så bruke veldig tydelige ord – «veldig», «litt» – for resten av alternativene.

Ønsker du et spørsmål der holdningene er strake motsetninger – «elsker» kontra «hater» – eller et der svaralternativene går fra null til maks? Det siste eksempelet, en unipolar skala, er i de fleste tilfeller å foretrekke. Det er for eksempel bedre å bruke en skala som går fra «svært modig» til «ikke modig i det hele tatt», enn en skala som går fra «svært modig» til «svært sjenert». Unipolare skalaer er lettere for folk å tenke på, og du kan være sikker på at én side er det motsatte av den andre, noe som gjør det mer metodologisk pålitelig også.

Påstander har en implisitt risiko: De fleste vil si seg enig fremfor uenig med dem fordi mennesker som oftest er hyggelige og har respekt for hverandre. (Dette fenomenet er kjent som skjevhet med samtykkende svar). Derfor er det mer effektivt å stille spørsmål enn å komme med en påstand.

Du har sannsynligvis vært klar over Likert-skala-spørsmål lenge, selv om du ikke visste hva de het. Nå vet du hvordan du lager effektive Likert-spørsmål som kan gi deg større grad av nyanse i de viktigste spørsmålene i spørreundersøkelsen din.

Få den beste innsikten ved å tilpasse en Likert-skala i den neste spørreundersøkelsen. Med SurveyMonkey kan du få et budsjettvennlig abonnement. Registrer deg i dag.