Typer spørreundersøkelsesforskning

Med spørreundersøkelser kan du innhente viktig innsikt fra en målgruppe. Denne veiledningen leder deg gjennom de tre hovedtypene undersøkelser, utforskende, beskrivende og kausale, for å hjelpe deg med å finne den rette tilnærmingen og anvendelsen for å oppnå forskningsmålene dine. 

For å hjelpe deg med å utvikle en spørreundersøkelsesbasert forskningsplan, utforsker vi:

Spørreundersøkelser er grunnleggende forskningsverktøy. De skaffer data som en del av den generelle forskningsstrategien. Spørreundersøkelser er viktige for å få de svarene du trenger, slik at du får verdifull grunnforskningsdata og kan ta veloverveide beslutninger om alt fra produktutvikling til markedsføringskampanjer.

Uansett hvordan du utfører spørreundersøkelsesforskningen, må den ha følgende særtrekk:

Avhengig av hvilken type informasjon du er på utkikk etter og hvilke forskningsmetoder du bruker, kommer du til å finne ut at det er flere fordeler:

Spørreundersøkelser er vanligvis lette å utføre, spesielt på nettet. Hvis du bruker SurveyMonkey, har du tilgang til hundrevis av maler som gjør det enkelt å tilpasse spørreundersøkelsesforskningen. Data-dashboardet vårt konverterer dataene dine til diagrammer og grafer som gjør dem enkle å forstå og bruke.

Den mest kostnadseffektive måten å utføre spørreundersøkelser på, er på nett. Spørreundersøkelser og intervjuer som foretas ansikt til ansikt, krever personale som er opplært i å innhente, beregne og analysere data. 

Når du bruker spørreundersøkelser, kan du samle inn data fra en stor undersøkelsespopulasjon på kort tid, og dette gir enda flere kostnadsbesparelser. Har du ikke noen liste over deltakere fra målmarkedet du ønsker å nå? Med et globalt undersøkelsespanel som SurveyMonkey Audience kan du nå de respondentene du du har behov for.

En viktig fordel med spørreundersøkelsesmetodene er at de kan samle inn både kvantitative og kvalitative data for å gi et fullstendig bilde av målgruppen din. Du kan bruke en rekke ulike spørsmålstyper, som flervalg, Likert-skala, rullegardinmeny, rangering og mer for å få kvantitativ innsikt. Du kan også stille åpne spørsmål for å få de anekdotiske opplysningene du trenger for å forstå individuelle perspektiver.

Se også: Kvalitativ kontra kvantitativ undersøkelse: Hva er forskjellen?

Som alle andre typer forskning, er det noen ulemper ved bruk av spørreundersøkelser, deriblant:

Spørreundersøkelsesdeltakere kan føle at de ikke er nødt til å gi ærlige svar på grunn av anonymiteten som ligger i å ta spørreundersøkelser på nett.

Respondenter velger kanskje å ikke svare på noen av spørsmålene, og dette kan føre til skjevheter i resultatene.

Hvis spørsmålene og svaralternativene ikke er spesifikke nok, kan det være vanskelig for respondentene å tolke dem og svare. Et ja-/nei-spørsmål kan for eksempel være vanskelig for folk som helst vil svare «bare én gang».

Det finnes flere typer forskningsmetoder. Utforskende, beskrivende og kausale er de tre hovedtypene som vi skal se nærmere på. Det er lurt å bli kjent med disse typene før du utformer undersøkelsen.

Utforskende forskning er en viktig del av enhver markedsføring- eller forretningsstrategi. Metoden fokuserer på å oppdage ny innsikt i stedet for å samle inn statistiske data. Derfor passer utforskende forskning best i starten av den totale forskningsplanen. Den brukes ofte for å definere problemer i et selskap, områder med vekstpotensial, alternative handlingsmetoder og for å prioritere områder som trenger statistisk forskning.

Når det gjelder nettbaserte spørreundersøkelser, utføres det vanligste eksemplet på utforskende forskning som åpne spørsmål for å innhente kvalitative data. Tenk på de utforskende spørsmålene i spørreundersøkelsen som en måte å få en bedre forståelse av respondentene. Selv om tekstsvar kanskje ikke kan måles statistisk, gir de deg informasjon som er rikere og som kan føre til at du oppdager nye tiltak eller problemer som må håndteres.

Følgende er viktige trekk ved utforskende forskning:

Beskrivende forskning er den mest vanlige og mest avgjørende formen for spørreundersøkelser på grunn av dens kvantitative karakter. I motsetning til utforskende undersøkelser, bruker beskrivende forskning forhåndsplanlagte, strukturerte undersøkelser med lukkede spørsmål. Den er også deduktiv, noe som betyr at undersøkelsesstrukturen og spørsmålene bestemmes på forhånd basert på eksisterende teorier eller undersøkelsesområder. Dataene som samles inn, brukes deretter til å teste hypoteser eller antakelser.

Hensikten med beskrivende forskning er å kvantifisere og kategorisere meninger, holdninger eller oppfatninger som innehas av en bestemt populasjon angående et gitt emne. En beskrivende undersøkelse kan for eksempel bruke flervalgsspørsmål med forhåndsdefinerte svaralternativer. Selv om disse standardiserte spørsmålene ikke gir samme dybde som kvalitativ innsikt, gir de data som kan analyseres statistisk og trekkes slutninger fra. 

Ved å gruppere svarene i bestemte kategorier kan du måle forekomsten av bestemte meninger eller atferd i målgruppen. Det gir også mulighet for sammenligning over tid for å oppdage endringer i holdninger og trender.

Følgende er viktige trekk ved beskrivende forskning:

Kausale undersøkelser er også kvantitative, forhåndsplanlagte og strukturert på samme måte som beskrivende forskning. Av denne grunn anses de også som konkluderende. Kausal forskning går imidlertid lenger enn til observasjon for å bestemme årsakssammenhengen mellom variabler.

Mens beskrivende forskning observerer og kvantifiserer fenomener, manipulerer kausal forskning variabler aktivt for å teste hypoteser om årsakssammenhenger. En kausal undersøkelse kan for eksempel sammenligne kontroll- og testgrupper for å evaluere effekten av ulike typer inngripen.
Målet med kausale undersøkelser er todelt:

Følgende er viktige trekk ved kausal forskning:

Det er hovedsakelig tre formater for forskningsspørreundersøkelser: På nett, på telefon og ansikt til ansikt. Vi skal ta en nærmere titt på hvert enkelt format for å se hvilket som passer for undersøkelsene du vil utføre.

Nettbaserte spørreundersøkelser er den vanligste formen for spørreundersøkelser i dag. Dette rimelige formatet er den enkleste måten å nå en gruppe mennesker på, spesielt større folkemengder. En rekke forskjellige organisasjoner, deriblant skoler, selskaper, organisasjoner innenfor helsevesenet, markedsføringsbyråer og andre, bruker nettbaserte spørreundersøkelser.

Fordeler med nettbaserte spørreundersøkelser:

Se også: 10 tips for å forbedre nettbaserte spørreundersøkelser

En gang i tiden var telefonundersøkelser en svært populær metode for innhenting av informasjon, men bruken av dette har gått ned i takt med fremveksten av digitale undersøkelser og nedgangen i bruk av fasttelefoner i de fleste husholdninger. 

Telefonundersøkelser gjør det mulig å nå et stort utvalg på en økonomisk måte sammenlignet med metoder som krever kontakt i egen person. Men for å administrere dem, kreves det mye tid og bemanning.  

De største ulempene med telefonundersøkelser omfatter risikoen for menneskelige feil, nærmere bestemt forvrengte data som følge av transkripsjonsfeil, samt færre oppriktige tilbakemeldinger siden respondentene snakker direkte til intervjueren.

Samtaler som finner sted ansikt til ansikt, resulterer i mye detaljert informasjon, gjennom direkte samtale og observasjon, men de er ofte altfor dyre å utføre for store utvalg. Intervjuerne må være fullt opplært i å innhente nyttig informasjon på en måte som utnytter dette formatet. De må for eksempel oppfatte kroppsspråk, stille relevante oppfølgingsspørsmål og be om mer informasjon etter behov.

I tillegg risikerer man forskjellige typer undersøkelsesskjevheter ved personlige samtaler. Det kan du lese mer om her.

Forskningsundersøkelser er verdifulle for å få innsikt som påvirker beslutninger og strategi. En restauranteier kan for eksempel gi kundene spørreundersøkelser slik at restauranten kan forbedre servicen. En politisk kampanje kan spørre ut velgerne for å se om budskapet må tydeliggjøres videre. Eller et programvareselskap kan be om tilbakemeldinger fra brukerne slik at selskapet vet at produktutviklingen går i riktig retning.

Uansett hva målet er, er det fire hovedårsaker til å foreta forskningsundersøkelser.

Før du lager undersøkelsen, må du tydelig definere undersøkelsesmålene og målgruppen. Vurder timing, lengde, struktur, spørsmålsformuleringer og belønning for å optimalisere svarene. Hvis du vil samle inn data av høy kvalitet, har vi noen undersøkelsesdesigntips som kan hjelpe deg i gang med utformingen av undersøkelsen. 

Se også: Introduksjon til spørreundersøkelser

Den rette blandingen av utforskende undersøkelser, beskrivende og kausale undersøkelser er nøkkelen til å oppnå undersøkelsesmålene dine, enten det gjelder forretningsmessige, akademiske eller andre behov. Ved å sikre at forskningsplanen inneholder de riktige typene undersøkelser, vil du være sikker på at du lykkes. Kombinasjonen av kvantitative og kvalitative data som samles inn gjennom velutformede undersøkelser resulterer i den gjennomførbare innsikten du trenger for å legge til rette for smart strategi og gode beslutninger. 

Kom i gang i dag. Hvis du trenger hjelp med å få tak i respondenter for spørreundersøkelsen din, går du til SurveyMonkey Audience eller velger abonnementet som passer best for undersøkelsesbehovet ditt.

Net Promoter®, NPS®, NPS Prism® og NPS-relaterte uttrykksikoner er registrerte varemerker for Bain & Company, Inc., Satmetrix Systems, Inc. og Fred Reichheld. Net Promoter Score℠ og Net Promoter System℠ er varemerker for Bain & Company, Inc., Satmetrix Systems, Inc. og Fred Reichheld.