Åpne kontra lukkede spørsmål

En viktig del av å lage gode spørreundersøkelser på nettet handler om effektiv bruk av åpne kontra lukkede spørsmål.

Før vi går videre og diskuterer hvordan de bør brukes, skal vi definere hver av dem:

Et lukket spørsmål består av forhåndsutfylte svaralternativer som deltakeren kan velge mellom, mens et åpent spørsmål ber deltakeren om å gi tilbakemeldinger med sine egne ord.

La oss se nærmere på begge spørsmålstypene, styrkene og svakhetene ved hver av dem og se når hver av dem bør brukes. Er du klar?

Det finnes mange typer lukkede spørsmål, blant annet: flervalg, nedtrekksmenyer, avmerkingsbokser og rangeringsspørsmål. Alle disse spørsmålstypene gjør det umulig for deltakeren å gi unike eller uventede svar. I stedet velges det fra en liste med forhåndsdefinerte alternativer. Det er som å bli bedt om å velge mellom spagetti og hamburger til middag, kontra å bli spurt om «hva vil du ha til middag?»

Lukkede spørsmål er enklere å besvare enn åpne spørsmål. Hvorfor? Fordi lukkede spørsmål gir deltakeren alle de mulige svarene, slik at deltakeren slipper å komme på svaret selv.

Når du skal undersøke en målgruppe som kanskje ikke synes det du spør dem om er så spennende, bør du vurdere å bruke lukkede spørsmål. Da blir deltakerens opplevelse lettere, og du får en høyere fullføringsrate.

Hvis du er ute etter statistisk signifikante data, bør du velge lukkede spørsmål. For å gå tilbake til eksempelet ovenfor, når du bruker lukkede spørsmål, kan du oppnå statistikker som f.eks. at 70 % av deltakerne vil ha spagetti til middag, mens 30 % foretrekker hamburger.

Spørsmål som er lukkede, er entydige fordi de er laget for å innhente data som lett kan kvantifiseres. Det faktum at denne typen spørsmål er lett å kode gjør at de er spesielt nyttige når du skal bevise spørreundersøkelsens statistiske signifikans. Videre gjør informasjon innhentet fra lukkede spørsmål det mulig for undresøkere å kategorisere deltakerne i grupper, basert på svarene de har valgt.

Med andre ord blir det mulig å utføre demografiske undersøkelser. Hvorfor er dette verdifullt?

Se for deg at sjefen i en designklærbutikk tror at bestemte typer personer mer sannsynlig vil besøke butikken og kjøpe klærne enn andre. For å finne ut hvilke segmentgrupper som er de mest sannsynlige kundene, kan sjefen utvikle en undersøkelse for alle som har vært innom. Undersøkelsen kan inneholde lukkede spørsmål om kjønn, alder, arbeidsstatus og andre demografiske opplysninger av interesse. Disse kan følges av spørsmål om hvor ofte de besøker butikken og hvor mye penger de legger igjen i butikken på ett år. Siden alle spørsmålene er lukkede, er det lett for butikksjefen å kvantifisere svarene og finne frem til den typiske kundeprofilen. I dette tilfellet vil sjefen kanskje få vite at de vanligste kundene er kvinnelige studenter mellom 18–25. Denne kunnskapen kan gjøre det mulig å iverksette en handlingsplan for hvordan butikken bedre kan ta seg av denne nisjen eller prøve seg på andre målgrupper.

Den største ulempen med lukkede spørsmål er at undersøkeren allerede må ha en god forståelse for spørsmålenes emne og hvordan de hører hjemme i det overordnede undersøkelsesspørsmålet før de opprettes. Hvis ikke vil lukkede spørsmål gi for få alternativer å velge mellom for deltakerne, spørsmål som ikke gjenspeiler undersøkerens formål på en god nok måte, og begrenset eller uriktig informasjon.

Hvis jeg for eksempel spør «Drar du på jobb med med bil, buss eller går du?», har jeg utelatt bildeling, sykling, slå hjul og alle andre fremkomstmetoder jeg ikke er kjent med. Da ville det vært bedre å stille det åpne spørsmålet «Hvordan reiser du til jobben?» for å få vite alle svartypene før jeg måtte tvinge frem et utvalg basert på en liste med alternativer.

Åpne spørsmål er utforskende og leverer rike, kvalitative data. I korte trekk gir de undersøkerne muligheten til å få innsikt i meninger om et emne som de ikke er kjent med. Men siden denne typen spørsmål er kvalitativ av natur, mangler de den statistiske signifikansen som kreves for konkluderende undersøkelser.

Siden åpne spørsmål etterspør kritisk tenkning og deltakerens uberørte mening, passer de perfekt til å innhente informasjon fra eksperter på et område som undersøkeren er mindre kjent med. Eksempel: Hvis jeg skulle ønske å lære mer om oldtidens Kina (som jeg vet veldig lite om), kunne jeg opprette en spørreundersøkelse for et lite utvalg historikere med fokus på oldtidens Kina. Undersøkelsen kunne da bestå av brede og åpne spørsmål som er utformet for å få store mengder innhold og gi ekspertene frihet til å vise sin kunnskap.

Åpne spørsmål kan være nyttige for undersøkelser rettet mot en liten gruppe mennesker, fordi det ikke kreves komplekse statistiske analyser og spørsmålenes kvalitative art gir mer verdifulle inndata fra hver deltaker. Regelen her er at gruppen må være liten nok til at undersøkeren kan lese hvert unike svar og reflektere over informasjonen. Eksempel: En arbeidsleder som er ute etter tilbakemeldinger om prestasjonen til teamets seks ansatte. Arbeidslederen vil ha mer nytte av spørsmål som lar deltakerne svare fritt, heller enn å tvinge dem til å velge mellom lukkede spørsmål som begrenser svarmulighetene.

Som nevnt i avsnittet om lukkede spørsmål krever konkluderende forskning som regel at det utføres foreløpig forskning for å kunne utvikle egnede forskningsobjekter, spørreundersøkelsens oppbygning og spørsmål. Åpne spørsmål kan fortelle undersøkeren om flere meninger og atferder i populasjonen som de aldri var klar over. Derfor kan det være svært nyttig å bruke åpne spørsmål for å få informasjon for videre kvantitativ forskning.

I alle spørreundersøkelser, uansett størrelse, er det ofte en god idé å ha et åpent kommentarspørsmål på slutten. Det gjelder spesielt hvis spørreundersøkelsen har stilt lukkede spørsmål om holdninger, meninger og atferd. Å tvinge deltakerne til å besvare lukkede spørsmål er å be dem om å plassere seg i en boks av alternativer, og da kan det hende de har ytterligere informasjon de vil dele med deg. Ved å gi deltakerne et utløp i form av en kommentarboks gir du dem den respekten de fortjener når de tar seg tid til å delta i spørreundersøkelsen.

Åpne spørsmål har også sine ulemper. Selv om deltakernes svar nesten alltid er av bedre kvalitet, kan mengden innsats det tar å fordøye informasjonen som gis noen ganger være overveldende. Derfor fungerer åpne spørsmål best i studier med mindre populasjoner. Videre er det slik at hvis undersøkelsens utvalg er en brøkdel av populasjonen du skal studere, vil du se etter data som kan induseres mot den generelle befolkningen som statistisk signifikant. Dessverre kan ikke åpne spørsmål brukes på denne måten, fordi hvert svar representerer en unik mening.

Er du interessert i å se hvordan åpne og lukkede spørsmål ender opp i undersøkelser? Ta en titt på spørreskjemamalene fra spørreundersøkelsesmetodikere. Malene har alt fra tilbakemeldinger fra kunder til utprøving av budskap med merkevarepreg.