Beste praksis for spørreundersøkelser

Folk får spørreundersøkelser rett som det er. Hvorfor skulle de delta i deres? Og hvordan vet dere om svarene de gir er nøyaktige og gjennomtenkte?

Man kan ikke garantere at alle som får spørreundersøkelsen vil ta den alvorlig (eller ta den i det hele tatt). Men man kan minimere skjevheter og øke svarfrekvensen ved å bruke beste praksis for spørreundersøkelser.

Hva er anbefalte fremgangsmåter for utforming av undersøkelser? Dette er retningslinjer for optimalisering av spørreundersøkelser for å oppnå bedre engasjement og pålitelige resultater. I denne veiledningen kan du lese hvordan man stiller gode spørsmål, fikser vanlige feil med spørreundersøkelsene og får spørreundersøkelsen til å skinne.

KAPITTEL 1: OVERSIKT OVER BESTE PRAKSIS MED SPØRREUNDERSØKELSER

For si det enkelt foretar man spørreundersøkelser for å kunne ta velbegrunnede avgjørelser. Dere samler for eksempel tilbakemeldinger om et nylig arrangement fra folk som deltok på en konferanse dere arrangerte. Syntes deltakerne at foredragsholderne var engasjerende? Likte de maten? Var opplevelsen god generelt? Tilbakemeldingene kan deretter påvirke planleggingen av neste arrangement og sikre at arrangementet treffer med hensyn til det deltakerne vil ha og forventer. 

Men svarene dere får, blir bare så gode som spørreundersøkelsen var. Hvis spørreundersøkelsen er uorganisert, vanskelig å lese eller har mange feil, kan det oppstå tilfeller av «satisficing», som betyr av respondenten velger det første svaret som virker «godt nok». Det skjer når respondentene ikke legger mye innsats i spørreundersøkelsen og dermed fører til en forskyvning i dataene.

Dere kan gjøre spørreundersøkelsene mer engasjerende og vise at dere respekterer respondentenes tid ved å følge beste praksis for utforming av spørreundersøkelser både offline og på nett.

KAPITTEL 2: PLANLEGG SPØRREUNDERSØKELSEN

La oss si at dere vil bruke spørreundersøkelser til markedsundersøkelse, for eksempel å måle merkevarebevissthet for å forme reklamen til bedriften. Det kan være fristende å stille mange spørsmål. Jo mer data, jo bedre. Ikke sant?

Problemet er at hvis det innebærer mye arbeid å fylle ut spørreundersøkelsen, kan folk være mindre tilbøyelige til å fullføre. Hvis spørreundersøkelsen i tillegg virker ufokusert eller dårlig organisert, kan folk miste tilliten til dere og forlate undersøkelsen helt.

Hva er beste praksis ved utforming av spørreundersøkelser? Før dere begynner å skrive undersøkelsesspørsmål, er det viktig å sette et mål for spørreundersøkelsen. 

Still dere selv dette spørsmålet: Hva er det vi vil finne ut eller måle? Hvem skal delta i spørreundersøkelsen? Hva skal vi gjøre med svarene?

Dere kan ende opp med et spørreundersøkelsesmål som: 

For å forbedre reklamen vår vil vi spørre personer i alderen 25 til 34 år for å se hvor godt de kjenner merket vårt.

Dette gjør at dere kan holde fokus og planlegge utformingen av undersøkelsen, fra spørsmål til spørsmålstype.

Når dere har et mål, kan dere få en bedre forståelse av spørsmålene dere må stille. Planen for utforming av spørreundersøkelsen bør inneholde mål som går tilbake til målet. Hvis målet er å måle merkevarebevissthet innenfor målgruppedemografien, kan dere ha følgende mål:

Husk å begrense antallet mål. Dette gjør det enklere å velge hvilke spørsmål dere skal stille. Og har dere for mange mål, har dere sannsynligvis for mange spørsmål til én spørreundersøkelse.

Dere har et mål. Før dere lager spørreundersøkelsesspørsmålene, må dere definere hvilken type data dere trenger for å oppnå disse målene. Beslutningen om dere trenger kvalitative eller kvantitative data vil forme hele prosessen med å utformingen av spørsmål, og sørge for at dere samler inn informasjon som effektivt støtter målene. 

Her er et eksempel på et kvalitativt spørreundersøkelsesspørsmål:

Når du tenker på denne produktkategorien, hvilke merker tenker du på?

Dere ber folk om å huske merkevarenavn på egen hånd. Det dere samler inn er vanskeligere å analysere, men det kan også gi dere en bedre forståelse av om merkevaren er en favoritt hos noen.

Innsikten dere får, vil være forskjellig fra innsikten dere får fra et kvantitativt undersøkelsesspørsmål, eller lukket spørsmål, som ber folk om å velge fra en liste med definerte alternativer. For eksempel:

Hvilke av følgende merkevarer har du hørt om før? (Velg alle aktuelle svar.)

Det kreves mye mindre innsats å svare på kvantitative spørsmål. Men dataene gir kanskje ikke like mye informasjon. Når det er sagt, kan det være litt enklere å analysere kvantitative data, som gir råtall og prosentandeler.

Det er opp til dere å bestemme balansen mellom lukkede og åpne spørsmål i undersøkelsen. Dette er det vi generelt anbefaler:

KAPITTEL 3: SKRIVE GODE SPØRREUNDERSØKELSESSPØRSMÅL

Hvis undersøkelsesspørsmålene forvirrer, villedende eller fornærmer målgruppen, kan det hende dere ikke får nøyaktige svar. Eller noen svar i det hele tatt. Her får dere noen tips for å skrive gode undersøkelsesspørsmål.

Ranger følgende produkter fra det du liker best (1) til minst (5).

Hvilke av følgende ord ville du bruke til å beskrive produktet vårt? (Velg alle aktuelle svar.)

Hvilke faktorer påvirket det siste kjøpet ditt mest? (Velg opptil tre)

Som undersøker eller spørreundersøkelsesoppretter har dere visse mål eller hypoteser i tankene. Dessverre er det vanlig at det kryper inn noen undersøkerskjevheter i spørreundersøkelser. Her ser du noen av de vanligste typene skjevheter i spørreundersøkelsesspørsmål og hvordan dere unngår dem.

Et ledende spørsmål skrives på en måte som påvirker svarene i spørreundersøkelsen. For eksempel:

Hos Voltara er vi stolte av produktkvaliteten vår. Hvor fornøyd er du med det siste produktet du kjøpte?

Den første delen av dette spørsmålet kan påvirke hvordan respondenten ser på opplevelsen, og føre til at respondentene svarer mer positivt. 

En bedre måte å stille dette spørsmålet på ville være å utelate den første setningen helt og sørge for å gi respondentene en rekke svaralternativer, fra «Ikke fornøyd i det hele tatt» til «Svært fornøyd».

Et vanskelig spørsmål antar noe om respondentene som ikke er sant. Følgende eksempel på et vanskelig spørsmål er ikke nødvendigvis et problem:

Hvilke faktorer påvirket det siste kjøpet du foretok? (Velg alle aktuelle svar.)

Men hvis noen som ikke har gjort kjøp nylig, blir tvunget til å svare på spørsmålet, vil svaret deres være unøyaktig, noe som gjør at dataene blir skjeve.

Et spørsmål med flere deler ber folk om å gi ett svar på to ulike spørsmål. Her er et eksempel:

Hvor fornøyd er du med prisen og kvaliteten på produktet?

Hvis noen velger «fornøyd», hva svarer de på? Hva om de er fornøyde med kvaliteten, men ikke prisen? Det vil være vanskelig å forstå ut fra svarene.

Absolutte påstander bruker ord som «alle» og «alltid» i spørsmålsstillingen. Dette kan få respondenten til å være enig i et sterkt formulert spørsmål, uten å gi rom for mer nyanserte alternativer. Her er et eksempel:

Kjøper du alltid på nett?

Respondentene kan foreta kjøp på nettet mesteparten av tiden, halvparten av tiden eller av og til. Den absolutte måten dette spørsmålet er stilt på, inkludert ja/nei-svaralternativene, gir ikke nyttige data.

Hva er et sensitivt spørreundersøkelsesspørsmål? Det kommer an på hvem man spør. Generelt regnes spørsmål om religion eller tro, etnisitet, etnisitet, kjønn, alder, seksuell legning og inntekt som sensitive. Og dere må stille disse spørsmålene på riktig måte eller risikere å miste målgruppen.

Her er noen tips for hvordan man stiller sensitive spørreundersøkelsesspørsmål:

Da dere planla undersøkelsen, bestemte dere dere for hvilken type data eller innsikt dere trengte. Lukkede og åpne spørsmål vil for eksempel gi forskjellig innsikt. I tillegg finnes det mange forskjellige typer spørreundersøkelsesspørsmål, fra glidebrytere til rullegardinmenyer som dere må vurdere.

Ja, man bør generelt begrense antallet åpne spørsmål i en spørreundersøkelse. Men et godt plassert åpent tekstboksspørsmål kan gi mye mer mening til de kvantitative dataene.

Ta en titt på Net Promoter ScoreⓇ (NPS)-spørsmålet, som spør om hvor sannsynlig det er at man anbefaler en bedrift til andre. NPS er en av de ledende måledataene bedrifter bruker på tvers av bransjer for å måle kundelojalitet.

Folk blir bedt om å velge fra 0 (ikke sannsynlig i det hele tatt) til 10 (svært sannsynlig). Resultatet er ett tall mellom -100 og +100 som bedrifter kan spore over tid og sammenligne med NPS-bransjereferanser.

Men et tall sier bare litt. Det er derfor en god idé å be folk om å forklare vurderingen sin med et åpent spørsmål.

Det vil ta mer tid å fordype seg i de resulterende kvalitative dataene. Men dere kan få viktig innsikt eller svaret på «hvorfor» bak tallene ved å ta en titt.

Det kan for eksempel hende at personer som gir dere lavere vurderinger, nevner en negativ interaksjon med kundeservicen, mens de med mer positiv vurdering er fornøyde med produktkvaliteten. Nå vet dere hvor dere skal fokusere forbedringene.

Det finnes mange typer flervalgsspørsmål dere kan bruke i spørreundersøkelse. Her er en rask oversikt over noen typer flervalgsspørsmål, inkludert hva dere bør vurdere.

Et flervalgsspørsmål kan være så enkelt som å be noen om å velge ett alternativ i en liste. Dere kan stille et demografisk spørsmål som: «Hvilket av følgende beskriver den nåværende sivilstatusen din best?» I dette tilfellet vil dere sannsynligvis bare la noen velge ett svaralternativ.

Dere kan også la noen velge flere svaralternativer ved å aktivere avmerkingsbokser. I så fall bør dere fortelle respondentene at de kan velge mer enn ett svar (f.eks. «Velg alle aktuelle svar»).

Andre formater, for eksempel rullegardinspørsmål, kan være nyttige hvis dere har mange svaralternativer, men ikke ønsker å overvelde respondentene. Et rullegardinspørsmål om alder kan for eksempel være mye enklere å lese og bruke på en mobil enhet.

Dere kan også bruke spørsmålstypen rangeringsspørsmål, som lar respondenten omorganisere svarvalgene i preferanserekkefølgen.

Husk at rangeringsspørsmål ikke viser hvor mye eller lite noen liker en vare. Noen kan for eksempel elske TV-programmene «The Office» og «Venner for livet» og rangerer dem som nummer én og to i en liste med fem alternativer.

Men de kan være nøytrale eller virkelig mislike de andre programmene på listen. Alt dere vet er at vedkommende rangerte «The Office» som først og «Arrested Development» sist. Husk å vurdere fordelene og ulempene med rangeringsspørsmål før dere bruker dem i en spørreundersøkelse.

Noen ganger kan det være fornuftig å formatere spørsmålet som et rutenett eller et matrisespørsmål. Dere kan for eksempel be noen om å vurdere hvor fornøyde eller misfornøyde de er med fem aspekter ved kundeservicen hos dere.

I stedet for å stille fem separate undersøkelsesspørsmål, kan dere få respondenter til å svare på ulike utsagn i ett spørreundersøkelsesspørsmål.

Det er selvfølgelig fordeler og ulemper ved matrisespørsmål. Respondenter som svarer på matrisespørsmål kan være tilbøyelige til å svare i et mønster og velge samme svar for alle spørsmål uten å ta seg tid til å overveie svarene. Her er noen tips for å skrive matrisespørsmål:

Er spørreundersøkelsene deres bra, eller lider de av disse 5 mest vanlige feilene? Les den omfattende veiledningen vår for å finne det ut.

Når dere har funnet ut hvilke typer undersøkelsesspørsmål dere vil stille, må dere tenke på hvordan dere vil at folk skal svare. 

Når det for eksempel gjelder flervalgsspørsmål, hvordan vil dere at folk skal vurdere tilfredsheten? De kunne velge fra 1 til 10, velge et smilefjes eller vurdere dere med et antall stjerner. Eller dere kan be dem om å velge fra en liste med ord, fra veldig fornøyd til svært misfornøyd.

La oss si at dere viser en spørreundersøkelse for tilbakemelding på nettsted til personer som nettopp har handlet hos dere på internett. Dere vil gjerne vite hvor enkelt det var for dem å finne det de lette etter på nettstedet til bedriften.

Nå finnes det noen alternativer. Ber dere dem om å vurdere opplevelsen fra 1 (ikke enkelt i det hele tatt) til 5 (svært enkelt)? Eller tar dere bort alle tall og gir dem en liste med svaralternativer:

Når det gjelder nummererte lister kontra tekstbaserte lister, er dette viktig å vurdere:

Enten dere går for ord, tall eller til og med symboler, må dere velge riktig antall svaralternativer for spørreundersøkelsen. Slik gjør man det:

For ordens og klarhets skyld kan man noen ganger bruke spørreundersøkelsesspørsmål av typen ja/nei eller enig/uenig. Når man gir noen bare to alternativer å velge mellom, må de ta stilling.

Hvis dere for eksempel ber en ansatt om å svare ja eller nei på en rekke utsagn om opplevelsen sin, kan det være enkelt å analysere dataene.

Men to svaralternativer fjerner muligheten for et nøytralt svaralternativ og enhver form for nyansering. Hvor mange grader av «ja» eller «ja, men» kan forsvinne når noen må velge mellom bare to svaralternativer? Tenk på målet med spørreundersøkelsen, og avgjør om to svaralternativer kan gi den nyttigste innsikten.

For å nyansere mer, bør man gi respondentene mer enn to svaralternativer. Likert-skalaen er en av de mest brukte metodene for å måle følelser, atferd eller meninger på en skala. 

Ikke alle vurderingsskalaer inneholder et nøytralt svaralternativ som «Verken enig eller uenig». Men hvis man skal gi et nøytralt alternativ, er det en allmenn oppfatning at 5- og 7-punktsskalaer er en god måte å gjøre det på.

Det er selvfølgelig opp til dere hvor nyttige ulike grader er. De fem svaralternativene for spørsmålet «Jeg er fornøyd med kulturen på arbeidsplassen min» kan være nok. Hvis dere trengte en mer detaljert beskrivelse av de ansattes holdninger, kunne dere tilby enda flere svaralternativer.

KAPITTEL 4: HOLD DET KORT OG RELEVANT

Dere har mange spørsmål, og det kan være fristende å spørre så mange dere kan i en spørreundersøkelse. Men hvis dere dekker for mange emner og ber om for mye av respondentene, kan det føre til at de forlater spørreundersøkelsen helt eller forhaster seg gjennom den, slik at dere får unøyaktige svar.

Nyere undersøkelser viser at spørreundersøkelser i gjennomsnitt blir kortere, og 53 % av spørreundersøkelsene inneholder fem eller færre spørsmål per side. 

Kontekst er selvfølgelig viktig. Hvis dere kjører en obligatorisk, årlig egenevaluering for medarbeiderne, trenger dere ikke å bekymre dere så mye om lengden på spørreundersøkelsen og mer om å sørge for at spørsmålene er tydelige og uten skjevheter.

Spørsmålsrekkefølgen har betydning fordi den forbereder respondentene. Det vil si at dere påvirker eller forbereder noen til å svare på spørsmål på en bestemt måte. Her er noen anbefalte fremgangsmåter for spørsmålsrekkefølge:

KAPITTEL 5: BELØNNING

Ofte tar folk spørreundersøkelsen fordi de vil, ikke fordi de må. Dere sender for eksempel ut en spørreundersøkelse om pasienttilfredshet til personer som nylig har fått behandling ved legesenteret deres.

Pasientene er ikke nødt til å fortelle dere om opplevelsene sine. Men med den riktige innledningen til spørreundersøkelsen kan dere få dem til å ville gi dere tilbakemeldinger, fordi det vil hjelpe dere med å gjøre forbedringer som er viktige for dem.

I andre tilfeller, for eksempel spørreundersøkelser for medarbeidere eller opplæringsundersøkelser, er folk nødt til å svare. Men hvis dere gjennomfører markedsundersøkelser eller prøver å nå en bestemt demografi, ber dere respondentene om å gjøre dere en tjeneste. Det er her belønningen kommer inn.

En spørreundersøkelsesbelønning er det dere tilbyr noen for å ta spørreundersøkelsen deres. Det kan være så enkelt som et lite gavekort for tiden de bruker eller deltakelse i en loddtrekning. Dette må dere vurdere:

KAPITTEL 6: SISTE FINPUSS PÅ SPØRREUNDERSØKELSEN

Før dere sender spørreundersøkelsen, bør dere forsikre dere om at den er elegant, profesjonell og nøyaktig. Ellers kan folk bli mistenksomme eller ha problemer med å sende inn svarene. Her er noen tips for å finpusse før dere sender.

Det kan være lurt å legge til merkevaren eller logoen deres, avhengig av hvilken type spørreundersøkelse dere kjører. Hvis dere for eksempel spør kunder om et nylig kjøp, kan en visuelt slående spørreundersøkelse fange oppmerksomheten og være mer engasjerende.

Dere kan også integrere spørreundersøkelsen i e-post eller på nettstedet deres, noe som gjør det enkelt for noen å ta den. Dette gir også spørreundersøkelsen et profesjonelt utseende. Her er noen andre tips for å forbedre den visuelle utformingen av spørreundersøkelsen:

Når dere har finjustert utformingen av spørreundersøkelsen, er det på tide å se gjennom og lese korrektur. Slik gjør man det:

KAPITTEL 7: SJEKKLISTE FOR HURTIGSTART AV SPØRREUNDERSØKELSE

Har dere ikke tid til å lese dere opp på alle anbefalte fremgangsmåter for spørreundersøkelser? Her er 10 måter dere kan sørge for at dere får pålitelige resultater fra utformingen av spørreundersøkelser og nettbaserte skjemaer.

Svar på disse spørsmålene før dere starter spørreundersøkelsen: Hvorfor kjører dere denne undersøkelsen? Hvem sender dere den til? Hva har dere tenkt å gjøre med resultatene? Dette vil gjøre at spørreundersøkelsen holder fokus og er handlekraftig.

Lange spørreundersøkelsesspørsmål? Del dem opp i kortere setninger. Bruk et greit og tydelig språk. Unngå sjargong, fagspråk og akronymer for generelle målgrupper.

Ta med eventuelle spesielle instruksjoner. Hvis dere for eksempel vil at respondentene skal velge flere svar, kan dere si «Velg alle som gjelder».

Vi anbefaler å sende en énsides spørreundersøkelse med ti eller færre spørsmål. Deltakerne i spørreundersøkelsen vil være takknemlige (og sannsynligvis gi dere flere nyttige tilbakemeldinger).

De fleste av spørsmålene bør være lukkede, noe som betyr at folk kan velge fra en liste med svar. Begrens spørreundersøkelsen til ett eller to åpne spørsmål (tekstboks).

Ta en titt på språket i spørsmålene. Får dere noen til å svare på en bestemt måte? Har dere gjort dere noen antakelser om deltakerne i undersøkelsen som kanskje ikke stemmer? Hvis dere er usikre, kan dere be noen med et nøytralt perspektiv om å se gjennom spørreundersøkelsen før dere sender den ut.

Dere kan også aktivere randomisering av spørsmål, side- og spørsmålsrekkefølge i SurveyMonkey (hvis dette er aktuelt for spørreundersøkelsen).

Unngå spørsmål med flere deler, som ber om tilbakemelding om to emner i ett spørsmål. Sørg også for at svarvalgene ikke overlapper, noe som ville gi skjevheter i dataene.

Noen ganger må man samle inn demografisk informasjon, som alder eller kjønnsidentitet. Eller man må stille spørsmål om sensitive emner. Når dere ikke er sikre på hvordan dere skal stille disse spørsmålene, kan dere benytte forhåndsskrevne sensitive spørsmål som er utformet av forskningseksperter.

Hvis dere samler inn helseinformasjon, må dere aktivere HIPAA-overholdelse og gi folk beskjed om at opplysningene deres er beskyttet.

Når dere sender spørreundersøkelsen, bør dere opplyse folk om

Hvis dere har behov for mange spørreundersøkelsessvar, kan dere vurdere å bruke belønning. Dette er spesielt nyttig for markedsundersøkelser eller tilbakemeldinger fra kunder, der folk kanskje ikke er like motiverte til å svare. Populære belønninger omfatter gavekort, deltakelse i lotteri eller donasjoner til veldedigheter.

Er spørreundersøkelsen klar til bruk? Forhåndsvis spørreundersøkelsen, og ta den som om dere var respondenter. Se etter skrivefeil i spørreundersøkelsen, logikkproblemer, inkonsekvente rangeringsskalaer eller alt annet som kan ødelegge datanøyaktigheten.

Det er fort gjort å overse feil og skjevheter i egne spørreundersøkelser. Del spørreundersøkelsen med andre, slik at de også kan teste den.

KAPITTEL 8: UTFORMING AV KUNDESPØRREUNDERSØKELSER

Spørreundersøkelsen for tilbakemeldinger fra kunder er en av de mest populære undersøkelsestypene. Stiller dere de riktige spørsmålene? Ta en titt på disse fem viktige spørsmål du bør stille kundene. Og bli kjent med hvordan dere kjører en effektiv spørreundersøkelse om kundeservice. 

Tenk på hver samhandling en kunde eller potensiell kunde har med merkevaren deres: reklame, kjøp på nettsteder, kundeservice, lojalitetsprogrammer og annet. Deretter kan dere gjøre målrettede forbedringer i strategien for kundeopplevelsen ved å samle inn tilbakemeldinger fra kunder på de viktigste kontaktpunktene.

Før dere skriver en spørreundersøkelse, bør dere ta en titt på undersøkelsesmaler som kan tilpasses. De er utformet for å skaffe pålitelige data. Denne undersøkelsesmalen for kundeopplevelse gjør det lettere å finne ut mer om kundene og spore kundenes holdninger.

Net Promoter Score (NPS)-spørreundersøkelser er en allsidig måte å spore kunders lojalitet på i hele kundereisen. Slik gjør man det:

Ønsker dere å forbedre spørreundersøkelsene om kundetilfredshet? Sjekk denne omfattende veiledningen om beste praksis for spørreundersøkelser om kundetilfredshet. Her er noen andre nyttige ressurser:

KAPITTEL 9: UTFORMING AV SPØRREUNDERSØKELSER FOR MEDARBEIDERE

Bedrifter og institusjoner i alle størrelser bør bry seg om hvordan de ansatte har det. Sjekk de ulike typene medarbeiderundersøkelser som er utformet for å måle og forbedre alle aspekter ved medarbeideropplevelsen.

Kjør for eksempel spørreundersøkelser om medarbeidernes tilfredshet regelmessig for å måle hvor fornøyde medarbeiderne er. Når man vil innhente oppriktige tilbakemeldinger fra de ansatte må man aktivere anonyme svar. Det kan også være lurt å fortelle de ansatte at dataene blir bare vist som samlede data og at individuelle svar ikke kan identifisere dem.

Sørg for at dere leverer en flott kandidatopplevelse for å lokke til dere de beste kandidatene og gi omdømmet som arbeidsgiver et løft. Send en spørreundersøkelse om kandidatopplevelsen til alle som intervjuer i bedriften eller kommer i kontakt med rekrutteringen hos dere. Still spørsmål om hvor effektiv kommunikasjon dere har med kandidatene, om intervjuprosessen er rettferdig, og annet.

Hvor entusiastiske og engasjerte er medarbeiderne deres? Svarene har en direkte innvirkning på den samlede medarbeidertilfredsheten og lojaliteten. Her er noen tips for bruk av spørreundersøkelser om medarbeiderengasjement:

Organisasjoner bruker pulsundersøkelser for å få sanntidsinnsikt fra de ansatte. Dette er noe annet enn mer formelle, regelmessige medarbeiderundersøkelser som brukes ved medarbeidersamtaler. Slik fungerer de:

Når en ansatt slutter i bedriften, bør dere benytte muligheten til å be om tilbakemelding. Send dem en spørreundersøkelse for sluttsamtaler for å finne ut mer om opplevelsen deres og hvor dere kan forbedre dere.

Dere bør bare spørre folk som forlater bedriften frivillig. (Bruk en egen prosess for de som blir sagt opp.) Pass på å sørge for konfidensialitet, slik at de føler seg komfortable med å gi ærlige tilbakemeldinger.

KAPITTEL 10: RESSURSER

Uansett om dere lager en spørreundersøkelse eller et spørreskjema, må dere vurdere målgruppen. Som dere ser av disse anbefalte fremgangsmåtene for spørreundersøkelser, finnes det ikke bare én riktig måte å utføre spørreundersøkelser på. Spørsmål i en spørreundersøkelse for studenter vil for eksempel være annerledes enn markedsundersøkelser. Her får dere noen flere anbefalte fremgangsmåter og ressurser for spørreundersøkelser, etter undersøkelsestype.

Les også: Slik finner dere respondenter til spørreundersøkelser i fem enkle trinn

Hvor enkelt er det for folk å navigere i produktet deres? Hvordan er opplevelsen for dem? Hvilke problemer støter de på? Hva ønsker de at de kunne endre? Kommer det nye produktet eller tjenesten til å oppfylle behovene deres?

Dette er bare noen få spørsmål dere kan få svar på med en spørreundersøkelse om brukeropplevelser. Hvis dere er ute etter å generere nye ideer, kan dere stille flere åpne spørsmål. Men hvis dere tester et produkt, kan dere gi respondentene flere lukkede spørsmål som gjør det enklere å ta en endelig avgjørelse.

Hvis dere har ansvar for pengeinnsamling eller driver en veldedig organisasjon, kan dere bruke spørreundersøkelser for veldedige organisasjoner for å øke donasjonene. Her er noen tips:

NPS, Net Promoter & Net Promoter Score er varemerker som tilhører Satmetrix Systems, Inc., Bain & Company og Fred Reichheld.