Man sender ut spørreundersøkelser for å få en bedre forståelse av folks meninger, atferd, tilbakemeldinger og annet. Men hvordan vet man om det disse menneskene svarer er en god representasjon av populasjonen dere ønsker å forstå? Det kan hjelpe å fastslå størrelsen på spørreundersøkelsesutvalget.

Hva er utvalgsstørrelsen for spørreundersøkelser?

Utvalgsstørrelsen er antallet fullførte svar dere får på spørreundersøkelsen. Den ideelle utvalgsstørrelsen forandrer seg basert på det totale antallet personer i målmarkedet eller -demografien.

Når det er sagt, er størrelsen på utvalget bare én faktor som vil bidra til å avgjøre om undersøkelsesresultatene er betydningsfulle eller statistisk signifikante.

Hvorfor er det viktig å fastslå utvalgsstørrelse for en spørreundersøkelse?

Når man ønsker å spørre ut målmarkedet eller utføre demografiske undersøkelser, kan man ikke få svar fra alle. Og selv hvis man kunne det, ville det være kostbart både når det gjelder penger og tid.

Ved å fastslå en utvalgsstørrelse for statistisk signifikans, eller antallet respondenter man trenger, kan man trygt spørre ut færre personer.

Hvis dere sender undersøkelsen før dere har tenkt på utvalgsstørrelsen, kan det bli enklere å analysere spørreundersøkelsesdataene for å se etter statistisk signifikans hvis dere forstår utvalgsstørrelsen i ettertid.

Utvalgsstørrelsen for spørreundersøkelser kan ha ulik grad av betydning avhengig av målgruppen og undersøkelsestypen. Hvis dere for eksempel foretar medisinske undersøkelser eller markedsundersøkelser, er det viktig å sikre at svarene dere får representerer målgruppen, slik at dere kan komme med nøyaktige forutsigelser. Hvis dere undersøker blant medarbeidere, kan det være lurt å være mer oppmerksom på den totale svarfrekvensen, engasjementet og individuelle tilbakemeldinger.

Utvalgsstørrelse kontra svarfrekvens kontra fullføringsfrekvens

Før vi viser dere hvordan dere fastslår utvalgsstørrelsen for en spørreundersøkelse, er det viktig å forstå noen få viktige begrep:

Utvalgsstørrelsen for undersøkelsen er antallet fullførte svar dere får på spørreundersøkelsen.
Svarfrekvens er prosentandelen av respondentene som åpner og starter spørreundersøkelsen.
Fullføringsfrekvensen er hvor mange som fullfører spørreundersøkelsen og sender inn svarene.

Dere kan for eksempel sende spørreundersøkelsen til en utvalgsstørrelse på 1000 personer. Hvis 400 personer åpner undersøkelsen, er svarfrekvensen 40 % I de fleste tilfeller er det ikke alle som åpner undersøkelsen som vil fullføre den. Hvis 400 personer åpner spørreundersøkelsen, men bare 200 personer sender inn svarene sine, er fullføringsraten 50 %.

Selv om svar- og fullføringsfrekvensen ikke har direkte påvirkning på utvalgsstørrelsen i utgangspunktet, er det viktig at man tar disse variablene i betraktning når man velger utvalgsstørrelse.

Det er fordi at når man velger et utvalg som skal representere målgruppen, må man ta hensyn til det faktum at ikke alle som får undersøkelsen vil fullføre den, noe som potensielt kan påvirke den statistiske signifikansen.

Hvordan man bestemmer utvalgsstørrelsen for spørreundersøkelser (pluss eksempel)

La oss si man vil teste en idé for et nytt produkt. Det er kjent at den typiske kunden er i en viss alder og lønnsklasse. Kunden pleier også å bo i og rundt byer. Denne gruppen er populasjonen, målgruppen man ønsker å forstå.

Vi starter med populasjonen, som er det totale antallet personer man studerer eller ønsker å forstå. I dette eksempelet kan vi si at det er 10 000 000 personer i populasjonen.

Det neste man bør velge, er feilmarginen. Feilmarginen er hvor sikker man er på at spørreundersøkelsessvarene representerer synspunktene til populasjonen.

Det er vanlig å velge en feilmargin på 5 % for spørreundersøkelsene sine. Dette betyr at man legger til og trekker fra 5 % på hver side av resultatene for å ta høyde for eventuelle feil.

La oss for eksempel si at 60 % av de som fullførte spørreundersøkelsen, sier at de ville kjøpt det nye produktet. Fordi feilmarginen er 5 %, kan man konkludere med at det faktisk er 55–65 % som ville kjøpt det nye produktet.

Til slutt må man velge konfidensnivå. Konfidensnivået er sannsynligheten for at man ville få de samme resultatene hvis man sendte spørreundersøkelsen til et annet utvalg i målpopulasjonen.

I dette eksempelet sender man spørreundersøkelsen til 1000 personer. Med feilmarginen her man konkludere med at det faktisk er 55–65 % ville kjøpt det nye produktet. Hvor trygg kan man være på disse resultatene?

La oss si man velger et konfidensnivå på 95 %, som er bransjestandarden. Med dette bestemmer man at hvis den samme spørreundersøkelsen ble sendt til et nytt utvalg på 1000 igjen og igjen, ville man få de samme resultatene 95 % av gangene.

Beregn utvalgsstørrelsen for spørreundersøkelsen

Nå som man har populasjonen, feilmarginen og ønsket konfidensnivå, er det på tide å bestemme utvalgets størrelse. Husk, utvalgsstørrelsen er antallet fullførte svar dere får på spørreundersøkelsen. Man kan bruke utvalgsstørrelsekalkulatoren vår eller bruke denne formelen for utvalgsstørrelse til å finne ut av det:

N = populasjon
e = feilmargin (prosentandel i desimalform)
z = z-poengsum* (hvor mange standardavvik dataene er fra gjennomsnittet)

*95 % konfidensnivå er en z-poengsum på 1,96

Når man bruker denne formelen, hvis populasjonen er 10 000 000 med en feilmargin på 5 % (0,05) og 95 % konfidensnivå (1,96 z-poengsum), er utvalgsstørrelsen 385. Men det ligger mer bak utvalgsstørrelsen enn bare tallet.

Når man har fastslått en utvalgsstørrelse, må man ha en pålitelig metode for å velge ut deltakere på en tilfeldig måte. Finn ut hvordan man lager et tilfeldig utvalg ved hjelp av Excel for å effektivt velge ut mottakere av spørreundersøkelser samtidig som man opprettholder riktige randomiseringsprinsipper.

Hva er en god utvalgsstørrelse for spørreundersøkelser?

Generelt kan man si at jo større utvalget er, jo større er sjansene for at resultatene er statistisk signifikante. Viktigheten av utvalgsstørrelsen kan imidlertid endres avhengig av disse variablene:

Type spørreundersøkelse som utføres: La oss si at man utfører undersøkelser i et annet land for å se om et produkt vil passe i markedet. Fordi man skal ta en stor avgjørelse basert på resultatene, bør man vurdere en utvalgsstørrelse som tilsvarer en mindre feilmargin. Men hvis man samler inn kvalitative tilbakemeldinger fra de 20 personene som nettopp har deltatt på arrangementet, vil man sannsynligvis se mer på de fem gjennomtenkte svarene noen har gitt enn den generelle statistiske signifikansen.

Mangfold i populasjonen: Tenk på demografien til målgruppen –kjønn, alder, etnisitet, sted, sivilstatus, utdanning og annet. Hvis menneskene i målpopulasjonen har nokså like egenskaper, kan man sannsynligvis greie seg med færre svar. Men hvis egenskapene varierer mye, bør man undersøke flere personer for å få en mer nøyaktig fremstilling av populasjonen.

Avgjørelsene man tar: Når man har til hensikt å ta avgjørelser basert på spørreundersøkelsesresultater, virker det fornuftig at det er nyttig med flere data. Men dette er ikke det eneste man må vurdere. Husk målgruppen. Hvis man prøver å samle inn ideer eller tilbakemeldinger som gjør det lettere å foreta små endringer eller forbedringer, kan det hende man kan være villig til å ta imot færre svar. For mer omfattende eller betydelige avgjørelser som vil koste mye med hensyn til ressurser, ønsker man flere svar for å føle seg trygg på resultatene.

Velge en minste utvalgsstørrelse for spørreundersøkelser

Ønsker dere et raskt anslag over hvor mange som må ta undersøkelsen? Her er en praktisk tabell som gjør det enklere å bestemme seg. Alt dere trenger er antallet personer i målpopulasjonen og ønsket feilmargin (3–10 %)

Population	±3 %	±5 %	±10 %
500	345	220	80
1000	525	285	90
3000	810	350	100
5000	910	370	100
10,000	1000	385	100
100,000	1100	400	100
1 000 000	1100	400	100
10 000 000	1100	400	100

*Prosentandelen representerer en feilmargin på 3 %, 5 % og 10 % feilmargin

Hvis man for eksempel driver medisinsk forskning, kan det hende man holder seg til en lavere feilmargin, som 3 %. Men hvis man skal velge utvalgsstørrelse for en spørreundersøkelse om kundetilfredshet, er det kanskje greit med en høyere feilmargin, som 10 %.

Ulike typer utvalgsutforming

Ved valg av utvalgsstørrelse, er det viktig å vurdere utvalgsutformingen. Utvalgsutforming er metoden som brukes til å få et representativt utvalg for spørreundersøkelsen.

Et nøye utformet utvalg kan bidra til å redusere skjevhet i utvalget, som er noe som oppstår når utvalget ikke representerer målpopulasjonen veldig godt. Her er en rask oversikt over de ulike typene utvalg man bør vurdere for spørreundersøkelsen.

Sannsynlighetsutvalg

Sannsynlighetsutvalg er når alle i målpopulasjonen har lik sjanse til å bli valgt til å være med i spørreundersøkelsen.

Det finnes fire hovedtyper for sannsynlighetsutvalg.

Enkelt tilfeldig: Bruk en lotterimetode eller randomisering for å sikre at alle medlemmer i populasjonen har like stor sannsynlighet for å bli valgt. Dette kan være vanskelig for store populasjoner, men det er en enkel måte å unngå skjevhet i utvalget på.
Klynge: Del opp målpopulasjonen i klynger eller grupper, og velg et tilfeldig utvalg av klynger. Spør ut alle i de valgte klyngene. Dette kan føre til skjevhet hvis klyngedemografien varierer for mye. Men klyngeutvalg kan være mer praktisk for populasjoner som er spredt eller vanskelige å nå.
Systematisk: For å utføre systematisk utvalg, må man velge personer i populasjonen på en regelmessig måte, for eksempel hver 50. person på en liste med 5000 personer. Hvis listerekkefølgen viser skjevheter, kan dette være et problem, men samlet sett kan dette være en effektiv utvalgsmetode.
Stratifisert: Sorter populasjonen i ulike strata eller lag, som kjønn, inntekt eller sted. Deretter velger man tilfeldig noen personer i hvert lag. Dette kan gi en god representasjon av hver demografi i populasjonen, men det kan være mer komplisert og tidkrevende.

Ikke-sannsynlighetsutvalg

Ikke-sannsynlighetsutvalg er når personer i målpopulasjonen ikke har lik sjanse til å bli valgt.

Selv om ikke-sannsynlighetsutvalg kan være enklere og rimeligere, kan det være mer utsatt for utvalgsskjevhet. Dette kan påvirke hvor pålitelige resultatene fra spørreundersøkelsen blir.

Det finnes fem hovedtyper for ikke-sannsynlighetsutvalg.

Beleilig: Spør de personene som er mest tilgjengelige. Selv om det er enkelt å få svar på spørreundersøkelsene på denne måten, kan man ikke være sikker på at resultatene representerer målpopulasjonen.
Bedømmende eller formålstjenlige: Man spør personer man tror kan hjelpe seg med å nå undersøkelsesmålene. Dette kan brukes i kvalitativ undersøkelse, der man ikke trenger store mengder kvantitative data for å trekke konklusjoner.
Frivillige svar: Folk melder seg frivillig til å delta i spørreundersøkelsen. Det kan være enkelte personer som er bedre i stand til eller mer sannsynligvis vil delta i spørreundersøkelsen, noe som kan føre til skjevhet i utvalget.
Snøballutvalg: Send undersøkelsen til folk og be dem om å rekruttere andre til spørreundersøkelsen. Dette kan bidra til at man får flere respondenter, men det kan hende man bare når en bestemt demografi i den samlede målpopulasjonen.
Kvoteutvalg: Del først inn populasjonen i kategorier som er viktige for det som undersøkes. Deretter velger man flere personer i hver kategori som skal ta spørreundersøkelsen. Denne metoden kan gi skjevheter, men kan føre til rask tilbakemelding.

Trenger dere hjelp til å velge utvalgsstørrelse?

Fra utvalgsutforming laget av eksperter til spørreundersøkelser for målmarkedet – SurveyMonkey Audience sørger for pålitelig markedsinnsikt – raskt.

Les mer

Klar til å komme i gang?

Registrer deg gratis