Forklaring på spørsmålstyper: Eksempler og eksperttips

Enten man utfører akademiske undersøkelser, jobber med å forbedre kundetilfredsheten eller vil øke medarbeiderengasjementet, er det å lage velutformede spørreundersøkelser nøkkelen til å få innsikt man kan gjøre noe med.

Spørsmålstypene dere bruker i en spørreundersøkelse, spiller en avgjørende rolle for innhenting av nøyaktige, relevante data. Ulike spørsmålstyper kan gi ulik grad av detaljer, nøyaktighet og engasjement hos respondentene.

I denne artikkelen skal vi utforske vanlige typer undersøkelsesspørsmål, fra flervalgsspørsmål til Likert-skalaer, og vise eksempler og eksperttips for hvordan man bruker dem for å få de beste resultatene. Når dere forstår nyansene ved disse spørsmålsformatene, kan dere utvikle spørreundersøkelser som ikke bare fanger opp dataene dere trenger, men som også forbedrer den samlede respondentopplevelsen.

Å lage en effektiv undersøkelse innebærer å velge de riktige spørsmålstypene for å samle inn dataene man trenger. Nedenfor finner dere et øyeblikksbilde av de mest brukte spørsmålstypene og når de skal brukes.

Les videre for å få en mer dyptgående utforskning av de vanligste typene spørsmål og hvordan de kan brukes til å innhente verdifull innsikt.

Flervalgsspørsmål er den mest populære spørsmålstypen for spørreundersøkelser. De lar respondentene velge ett eller flere alternativer fra en liste med svar som dere definerer. De er intuitive, resulterer i data som er enkle å analysere og har valg som er gjensidig utelukkende. Ettersom svaralternativene er faste, er det lettere for respondentene å gjennomføre spørreundersøkelsen.

Først og fremst får dere strukturerte svar på spørreundersøkelsen, som gir dere klare analysedata.

Flervalgsspørsmål finnes i mange forskjellige formater. Den mest grunnleggende varianten er flervalgsspørsmålet med ett enkelt svar. Slike spørsmål bruker et radioknappformat (sirkelknapper som representerer alternativer i en liste) som bare lar respondentene velge ett svar. De fungerer bra på binære spørsmål, spørsmål med vurderinger eller nominelle skalaer.

Flervalgsspørsmål med flervalgssvar vises gjerne med firkantede avmerkingsbokser. De lar respondentene huke av alle svarene som gjelder dem.

For eksempel: «På hvilke av følgende måter bruker du produktet?»

En vanlig ulempe med flervalgsspørsmål er at de tvinger dere til å begrense svar til en forhåndsbestemt liste over alternativer. Dette kan føre til skjevheter i resultatene. Hva hvis ingen av svaralternativene passer for respondentene? De vil kanskje bare velge et tilfeldig svar, og dette kan påvirke hvor nøyaktige resultatene blir.

Dette problemet kan løses ved å legge til svaralternativet «annet» eller et kommentarfelt. Det bør stå som det siste av alternativene. Når respondenter ser det, vet de at de kan svare på spørsmålet med sine egne ord, istedenfor deres.

I spørsmål med vurderingsskalaer (også omtalt som ordensspørsmål), viser spørsmålet en skala av svaralternativer fra et visst område (0 til 100, 1 til 10 osv.). Respondenten velger tallet som mest nøyaktig representerer svaret deres.

Net Promoter Score®-spørsmål er et godt eksempel på vurderingsskalaspørsmål. De bruker en skala til å måle hvor sannsynlig det er at kundene anbefaler produktet eller tjenesten deres.

Med vurderingsspørsmål og numeriske vurderingsskalaer er det viktig å gi kontekst til respondenten. Eksempel: Dere spør respondenten: «Hvor godt liker du iskrem?» Hvis dere ikke forklarer verdien bak tallene i skalaen, har det ikke mye for seg å bruke en numerisk vurderingsskala.

Dere har gjerne sett denne spørsmålstypen før. Likert-skalaspørsmål er spørsmål av typen «Er du enig eller uenig» som man ofte ser i spørreundersøkelser. De brukes til å måle respondentenes meninger og følelser.

Likert-skalaspørsmål gir respondentene et alternativspektrum – for eksempel fra «ikke sannsynlig i det hele tatt» helt opp til «svært sannsynlig». Derfor fungerer de bra når man trenger spesifikke tilbakemeldinger. For eksempel benyttes ofte Likert-skalaer i spørreundersøkelser for medarbeidere for å måle hva de mener og føler om forskjellige ting.

Les også: Likert-skalaspørsmål for spørreundersøkelser, eksempler og feil som må unngås

Hvis dere ønsker å stille flere spørsmål, med samme svaralternativer, rett etter hverandre, er matrisespørsmål det beste valget. En rekke Likert-skalaspørsmål eller vurderingsskalaspørsmål kan fungere bra som et matrisespørsmål. 

Matrisespørsmål kan forenkle mye, men det er viktig å bruke dem riktig. Veldig store matriser, som den under, kan være forvirrende og vanskelige å ta på mobilenheter.

Hvis matrisen blir for komplisert eller lang, kan man vurdere å dele den inn i mindre, mer overkommelige deler eller alternative spørsmålsformater, for eksempel rullegardinmenyer eller flervalgsspørsmål.

Rullegardinmenyer er en enkel måte å vise en lang liste av flervalgssvar på uten å sette ut respondentene. Dette vil gi dem en liste med svar som de kan bla i og velge fra.

Noen ganger kan respondentene få mer kontekst når alle svaralternativene vises på en gang. Husk på dette om du vurderer å bruke mer enn én rullegardinmeny i spørreundersøkelsen.

Ved åpne spørsmål må respondentene skrive svarene sine i en kommentarboks, og de får ingen forhåndsbestemte svaralternativer. Deretter blir svarene gjennomgått enkeltvis eller ved hjelp av tekstanalyseverktøy.

Når det gjelder datanalyse, er ikke åpne spørsmål den beste løsningen. Det er vanskelig å kvantifisere skrevne svar – derfor egner tekstbokser seg best til kvalitative data. Å gi respondenter sjansen til å gi tilbakemeldinger med egne ord kan avdekke muligheter dere ellers ville ha oversett. Er dere derimot ute etter data som kan analyseres, er det lurt å utføre kvantitative markedsundersøkelser og bruke lukkede spørsmål.

Bruk lukkede spørsmål sammen med åpne, så vil dere forstå de kvantitative dataene bedre. Etter et Net Promoter Score-spørsmål kan dere for eksempel spørre respondentene om årsakene bak vurderingen:

Bruk demografiske spørsmål i spørreundersøkelsene hvis dere er interessert i å samle informasjon om en respondents bakgrunn (f.eks. inntektsnivå, alder, geografisk sted). Når disse spørsmålene brukes på en ordentlig måte i en spørreundersøkelse, kan de gi dere mer innsikt om målgruppen.

Demografiske spørsmål er nyttige verktøy for å segmentere målgruppen basert på hvem de er og hva de gjør, hvilket lar dere ta et enda dypere dykk i dataene.

Typiske demografiske spørsmål ber om informasjon som alder, kjønn, sivilstatus og yrke. 

Rangeringsspørsmål ber respondentene sortere svaralternativene ut ifra hva de foretrekker. På den måten finner dere ut hva respondentene føler om hvert av svaralternativene, samt hvor populært hver av dem er i forhold til de andre.

Det er viktig å huske på at det er mer tidkrevende å svare på rangeringsspørsmål. Så ikke bruk dem hvis andre spørsmålstyper kan gi deg dataene du trenger.
Og bare bruk dem når du er sikker på at respondentene kjenner til hvert av svaralternativene. Ellers blir det så godt som umulig å svare riktig og ærlig.

I spørsmålet nedenfor, for eksempel, må respondentene kjenne til alle TV-seriene for å kunne sammenligne dem. 

Med spørsmålstypen «valg av bilde» kan dere bruke bilder som svaralternativer. Dette fungerer veldig bra når dere vil at respondentene skal evaluere det visuelle uttrykket i for eksempel en reklame eller en logo. 

Vil dere ha intuitive tilbakemeldinger på et bilde, i sanntid? Bruk et klikkekartspørsmål. Ha med et bilde i spørreundersøkelsen og be deltakerne klikke på et spesifikt punkt på bildet. Dere kan for eksempel spørre hvilken vare på en hylle som appellerer mest til dem, eller hvilken del av nettsiden deres som er mest brukervennlig.

Vil dere at respondentene skal laste opp CV-en sin? Et portrettbilde? ID-en? Dere kan samle inn det dere trenger i filformatene PDF, PNG og DOC. Når dere får svarene, er det enkelt å laste ned filene.

Med et glidebryterspørsmål kan respondentene evaluere noe på en numerisk skala. Disse spørsmålene er interaktive, noe som gjør dem morsomme å svare på. Samtidig gjør de det mulig å kvantifisere respondentenes holdninger, både på individuelt og samlet nivå.

Sammenlignende spørsmål blir ikke nødvendigvis presentert i et spesifikt format, men de gjør det mulig å sammenligne seg med andre som har stilt samme spørsmål i en spørreundersøkelse.

Det er stor variasjon i sammenlignende spørsmål, og de kan brukes med forskjellige målgrupper (medarbeidere, kunder, osv.). For å finne et slikt spørsmål til spørreundersøkelsen kan dere enten bruke spørsmålsbanken vår eller en av våre spørreundersøkelsesmaler. Spørsmål med et lite stolpediagramikon øverst kan sammenlignes.

Todelte spørsmål er svært enkle. De gir respondenten bare to valg, vanligvis «ja» eller «nei», eller å velge mellom to forskjellige ting. Disse spørsmålene kjennetegnes av å være binære, og gir respondentene et tydelig og enkelt valg mellom to alternativer. For eksempel: 

Kvalitative spørsmål fokuserer på innhenting av beskrivende eller fortellende informasjon fra deltakerne. De er ute etter historier, meninger eller forklaringer direkte fra kilden. Åpne spørsmål er de mest brukte kvalitative spørsmålstypene i spørreundersøkelser. De kvalitative dataene som samles inn fra disse spørsmålene, er vanligvis tekstbaserte og ikke-numeriske data.

Dere kan for eksempel spørre kundene: «Hva synes du om det nye produktet vårt?» eller «Kan du beskrive opplevelsen du hadde med kundeserviceteamet vårt?»

Kvalitative spørsmål er nyttige for å utforske problemer som ikke enkelt kan oppsummeres med tall alene, eller for å utforske folks følelser, holdninger og oppfatninger. Det er imidlertid ikke enkelt å kvantifisere kvalitative data. De er ofte kontekstspesifikke, noe som betyr at de kanskje ikke er representative for bredere populasjoner eller trender.

Kvantitative spørsmål fokuserer på tall og mål. De gir alternativer for svar, for eksempel rangeringsskalaer eller flervalgsspørsmål. Kvantitative data, som består av numeriske verdier, kan analyseres statistisk.

Noen eksempler på kvantitative spørsmål:

Når dere ønsker å vurdere spesifikke holdninger eller oppfatninger på en standardisert og målbar måte, kan dere samle inn numeriske data som kan analyseres statistisk med kvantitative spørsmål. De er ideelle for å måle frekvensen, intensiteten eller omfanget av atferd, opplevelser eller hendelser.

Men kvantitative spørsmål gir vanligvis forhåndsdefinerte svaralternativer eller skalaer, noe som begrenser respondentenes evne til å uttrykke nyanserte eller sammensatte meninger. Dette kan potensielt føre til en grunnere forståelse av respondentenes perspektiver sammenlignet med kvalitative spørsmål.

Nå som dere kjenner til de forskjellige spørsmålstypene, er dere klare til å lage en spørreundersøkelse. Her er noen råd som kan være til hjelp:

Det trenger ikke være vanskelig å lage en bra spørreundersøkelse. Dere kan benytte dere av hundrevis av kostnadsfrie undersøkelsesmaler utviklet av eksperter fra SurveyMonkey, laget av interne eksperter og spørreundersøkelsesforskere. Hvis dere foretrekker å lage en undersøkelse fra bunnen av, kan dere bruke spørsmålsbanken til å begynne å fylle undersøkelsen med ferdige spørsmål som kan bidra til at dere får de svarene dere trenger. Dette sørger for at undersøkelsen er metodologisk god og gir resultater uten skjevheter.

Er spørreundersøkelsene deres klare for mobile enheter? Omtrent 3 av 10 personer som tar SurveyMonkey-spørreundersøkelser i USA, gjør dette på en smarttelefon eller et nettbrett.

Her er en rask sjekkliste for å sikre at undersøkelsen er mobiloptimalisert:

Unngå sjargong, tekniske begrep og kompliserte setninger som kan forvirre respondentene. Sørg for at hvert spørsmål er tydelig og fokusert på ett emne om gangen for å unngå tvetydigheter.

Lag spørsmål som ikke leder eller påvirker respondentene mot et bestemt svar. I stedet for å spørre: «Hvor god var opplevelsen med kundeservicen hos oss?» spør: «Hvordan vil du rangere opplevelsen du hadde med kundeservicen hos oss?»

Legg inn noen åpne spørsmål blant de numeriske. En slik kombinasjon lar respondentene gi ekstra kontekst eller utdype svarene sine. Dette kan avdekke verdifull innsikt og forbedre dataene.

Vi kan alle dra nytte av en korrekturleser. Også til en spørreundersøkelse.

Del spørreundersøkelsen med kolleger, venner, slekt og alle andre som er interessert i at dere lykkes med den, før den sendes ut. Hvem vet? Kanskje ser de feil dere ikke ser, eller kan foreslå forbedringer.

Det er viktig å vite hvilke spørsmålstyper man bør bruke i spørreundersøkelser, og når man bør bruke dem. Når dere først er kjent med ulike spørsmålstyper, kan dere fokusere på hva dere trenger fra respondentene, og dermed få mye bedre data enn noen gang.

Før dere lanserer spørreundersøkelsen, bør dere forhåndsteste spørsmålen med et lite utvalg respondenter for å identifisere eventuelle problemer med formuleringen, forståelsen eller svaralternativene. Bruk tilbakemeldingene til å finpusse og forbedre spørsmålene.

Se også: Populære spørreundersøkelsesspørsmål og eksempler

Klar til å bli bedre på spørreundersøkelser? Fordyp dere i malgalleriet vårt, der vi har samlet ekspertutviklede spørreundersøkelser og spørreundersøkelsesspørsmål for å gjøre det enklere å innhente verdifull innsikt og ta velinformerte avgjørelser.

Enten dere utforsker kundetilfredshet, medarbeiderengasjement eller markedsundersøkelser har vi en rekke maler som passer ethvert behov.

NPS, Net Promoter & Net Promoter Score er varemerker som tilhører Satmetrix Systems, Inc., Bain & Company og Fred Reichheld.