2 tips for å skrive enig/uenig-spørsmål i spørreundersøkelser

Helsepersonell bryr seg om deg – og de vil også at du kommer tilbake. Etter et legebesøk kan derfor mange motta en spørreundersøkelse for tilbakemelding med spørsmål om opplevelsen din. Et nøkkelspørsmål kan se slik ut:

Er du enig eller uenig i denne uttalelsen: «Helsepersonellet brukte nok tid med meg for å ta seg av behovene mine.»

with your localization or content authoring system for dynamic translation and localization.

Innen spørreundersøkelser kalles dette et enig/uenig-spørsmål, navngitt av svaralternativene respondentene blir bedt om å vurdere. Denne spørsmålstypen har vært ekstremt populær blant forskere som bruker spørreundersøkelse, i flere tiår. Hvorfor?

Det er enkelt å skrive dem – og det er et ganske vanlig spørsmål som brukes av en rekke industrier. Når det er sagt, har forskning avslørt noen utfordringer med denne spørsmålstypen. Vi går gjennom to slike utfordringer og deler tipsene våre som gjør det enkelt å takle dem.

Den tilsynelatende enkle enig/uenig-konstruksjonen har det som kalles en skjevhet med forutinntatt svar. Med det mener vi at folk som besvarer spørreundersøkelser generelt sett vil virke trivelige. Dermed sier de at de er enige når de får valget – uavhengig av det faktiske innholdet i spørsmålet.

En annen utfordring er at enig/uenig-spørsmålet virker så direkte at forskere av og til skriver mange spørsmål med samme svaralternativer. Deretter legger de spørsmålene inn i et matrisespørsmål.

Siden et matrisespørsmål med enig/uenig har masse informasjon på liten plass – det er i bunn og grunn ett spørsmål som ber respondenter om å være enig eller uenig i en rekke uttalelser – er muligens ikke respondenter nøye når de besvarer spørsmålene.

Vi kaller dette fenomenet «straight-lining». (Det går ut på at når en respondent går for raskt ned en serie med uttalelser og velger samme svarvalg for alle.)

Dette er åpenbart et stort problem hvis du prøver å samle inn nøyaktige data. Og, i tilfellet fra legekontoret, kan du ikke bruke dataene du innhenter, til å forbedre tjenester og ta informerte avgjørelser.

For å tvinge alle spørsmål inn i samme format må utviklere av spørreundersøkelse sette sammen et vurderingsemne for hvert spørsmål. I eksemplet ovenfor blir respondenter bedt om å vurdere uttalelsen om at helsepersonellet tilbrakte nok tid med dem. Det samme spørsmålet kan stilles som «ikke nok tid» eller «for mye tid».

Hvis en klinikk vil sammenligne nivået av pasienttilfredshet med en annen, er det vanskelig å få en meningsfull sammenligning hvis spørsmålene deres er ordlagt forskjellig.

Nå lurer du gjerne på hvordan du kan spørre pasienter om tilfredsheten deres hvis du er helsepersonell? La oss ta en titt på et annet spørsmål.

Hvor tilfreds eller utilfreds var du med hvor lang tid helsepersonellet brukte på å ta seg av behovene dine?

Denne spørsmålstypen kalles et objektspesifikt spørsmål. Det betyr at svaralternativene er spesifikke til spørsmålet i spørreundersøkelsen. Forskjellige spørsmål har et annet sett med svaralternativer.

Forskning har vist at objektspesifikke vurderingsskalaer er mye mindre utsatt for skjevhet fra samtykke. En gruppe forskere fra både Spania og USA har i tillegg eksperimentert med å sammenligne objektspesifikke skalaer og enig/uenig-skalaer i 14 europeiske land og kom fram til at påliteligheten og gyldigheten til objektspesifikke skalaer generelt sett er overlegne i forhold til enig/uenig-skalaer.

Nå er det din tur å utforme en vurderingsskala. Og ikke glem å sjekke SurveyMonkeys spørsmålsbank når du utformer spørreundersøkelsen. Der finner du mange objektspesifikke skalaer du kan velge fram fra mange tusen tilgjengelige metodologisertifiserte spørsmål!