Fire typer skjevhet som kan skade spørreundersøkelsen, og hvordan du kan unngå dem

Skjevheter er erkefienden til alle spørreundersøkelser, og som en skaper av spørreundersøkelser er det viktig å passe seg for dem og passe på at du får resultater du kan stole på. Vi har alltid tilbudt de beste metodene for å designe spørreundersøkelser som tar stilling til forskjellige typer skjevhet som kan oppstå, for eksempel upartisk ordlegging, struktur og stil. Men om du ikke er forsiktig, finnes det et par måter skjevhet kan bli introdusert uten at du legger merke til det.

Av alle de forskjellige typene skjevhet i forskning, kommer mange direkte ra forfatteren selv. Forutinntattheten kan snike seg innpå. Det skjer når forfatterne av spørreundersøkelser uskyldig påvirker resultatene for å nå et ønsket resultat. Men ved å gjøre dette påvirker de troverdigheten og verdien til resultatene.

Kan du unngå denne typen skjevhet?

Ja! Her er de fire vanligste typene skjevhet i forskning, og tips om hvordan du kan designe en undersøkelse som tar stilling til dem på forhånd:

Det er umulig å få rett svar hvis du stiller feil spørsmål. Dessverre kan resultatene av en spørreundersøkelse miste troverdighet hvis den inneholder spørsmål som ikke rekker over hele problemområdet undersøkelsen omfatter. La oss for eksempel si at du laget en spørreundersøkelse for å forstå dine ansattes yndlingspizza. Du stiller dem spørsmålet: «liker du pepperoni, kjøttmiks eller vegetarpizza best?» Selv om det finnes mange flere typer pizza, reflekteres det ikke i spørsmålet fordi du utelot dem. Nå måler spørreundersøkelsen hvilken av disse tre som foretrekkes, og ikke hva som er favorittpizzaen.

Tips: Utforskende forskning er den beste måten å forsikre at spørmålene er brede nok og saklige. Ved å stille en liten gruppe åpne spørsmål om temaet, kan du få et bedre perspektiv på størrelsen til forskningsområdet, og det er mindre sannsynlighet for at du glemmer alternativer som kanskje ville vært viktige for respondenter. Det kan også være lurt ¨å titte på lignende spørreundersøkelser for å finne ut hvilke kategorier og tema som var populære hos respondenter før.

Det virker kanskje som et lett valg ¨å velge hvilken gruppe du skal sende spørreundersøkelsen til, men det fører ofte til noe som kalles valgskjevhet. Når du gjennomfører en spørreundersøkelse, er det avgjørene å velge en gruppe som passer målene for spørreundersøkelsen. Hvis du inkluderer eller ekskluderer deltakere på feil måte, kan dette føre til skjeve resultater.

Denne typen skjevhet skjer vanligvis når du ikke har en klart definert målgruppe. La oss for eksempel tenke oss at du vil begrense spørreundersøkelsen til personer i en lavere økonomisk gruppe. Denne gruppen kan defineres på mange måter; personer med lav inntekt, personer uten disponibel inntekt, personer med lav nettoformue etter å a tatt i betraktning bolig, inntekt og gjeld. Alle disse tre beskrivelsene kan brukes for å nå den brede gruppen du vil nå. Men hver gruppe kan gi forskjellige resultater i spørreundersøkelsen din.

Tips: Unngå å sende ut spørreundersøkelsen til feile personer, vær sikker på at du har definert respondentkravene du trenger for å nå målene for spørreundersøkelsen før du starter prosjektet. Dette steget vil gi resultatene en passende bredde. Husk også å være detaljert når du rapporterer det du fant, spesielt i forhold til folkegruppen du valgte. Brede ord som fattig, rik, stor eller liten kan føre til feiltolkninger.

Noen spørreundersøkelsesmetoder kan gjøre det vanskelig, eller til og med umulig, å la enkelte personer få være med på spørreundersøkelsen. Hvis du for eksempel spør pendlere som går på gaten, vil du kanskje ikke få et representativt utvalg av personer som kjører eller sykler. Ved å utelukke potensielle respondenter på en ikke-tilfeldig måte, kan skjevheter komme inn i spørreundersøkelsen hvis de som ikke er en del av panelet, har andre meninger enn de som er det.

Tips: Den beste måten å unngå denne typen forskerskjevhet på, er å gi alle potensielle respondenter mulighet til å delta i spørreundersøkelsen. I pendlereksemplet er det kanskje bedre å sende en nettbasert spørreundersøkelse til alle som bor i byen din, eller å be en lokal bedrift om å sende undersøkelsen til alle sine ansatte.

Denne typen skjevhet oppstår når de rå dataene blir behandlet og gjort om til feiltolkede resultater. Vanligvis skyldes dette upassende eller unøyaktige statistiske teknikker, som fører til feil tolkning av resultatene. For eksempel kan skjevhet bli introdusert når forfatteren av spørreundersøkelsen blir revet med av svar som passer med hypotesen, men glemmer at resultatet kun er basert på en håndfull respondenter.

Forsikre deg om at du har rett utvalgsstørrelse slik at du kan finne fram til entydige beslutninger ved å bruke vårkalkulator for utvalgsstørrelse.

Tips: Denne typen skjevhet oppstår vanligvis hvis informasjonen ble samlet først, og strategien for dataanalyse ble utviklet etterpå. For å unngå denne typen skjevhet bør du lage en plan for dataanalyse før du begynner å skrive spørreundersøkelsen. Skriv så spørsmål du vet vil passe til analysemetoden du vil bruke. Hvis du vil kvantifisere resultatene, kan du for eksempel bruke flervalgsspørsmål. Til slutt: Noter deg hvilke analyseverktøy som er tilgjengelige i programvaren du bruker for undersøkelsen, på forhånd. Da vil du vite, før du lager spørreundersøkelsen, hvilke analysemetoder som kan, og ikke kan, brukes.

Det kan virke vanskelig å unngå disse skjevhetstypene til å begynne med. Men hvis du kan være tro til spørreundersøkelsens mål og utvikle en sterk forståelse for temaene som dekkes i spørreundersøkelsen, vil du være godt på vei til å eliminere disse typene skjevhet i forskningen din.

Enkelt forklart: Du må planlegge godt før du starter spørreundersøkelsen. Ta en pust i bakken, og tenk på de fire punktene over og om planen din tar stilling til dem. Når du er sikker på at forskningsmetodologien din er solid, kan du stole på at resultatene dine ikke vil villede deg.