3 tips for å skrive enig/uenig-spørsmål i spørreundersøkelse

64 % av ansatte sier at data forbedrer beslutningstakingen, samtidig som 64 % innrømmer at de har tatt dårlige avgjørelser på grunn av dataproblemer. Denne uoverensstemmelsen handler ikke om verdien av data, men kvaliteten.

For å ta trygge, velbaserte forretningsavgjørelser, må man gå tilbake til kilden: datainnsamlingsmetodene. Først må man utforme bedre spørreundersøkelser som er på linje med målene for undersøkelsen og fører til pålitelig, gjennomførbar innsikt.

Les de 10 beste tipsene våre for å lage gode spørreundersøkelser.

Enig/uenig-skalaen er en vurderingsskala som ofte brukes i spørreundersøkelser. Skalaen er oppkalt etter svaralternativene.

La oss si at du har blitt bedt om å gi tilbakemelding etter kontakt med kundeserviceteamet til en merkevare. Spørreundersøkelsen ber deg kanskje om å fortelle i hvilken grad du er enig eller uenig i en uttalelse, som f.eks. «kundestøtten løste problemet mitt i dag.»

Enig/uenig-skalaen, også kjent som Likert-skalaen, kan ha alternativer som «Svært enig», «Ganske enig», «Verken enig eller uenig», «Ganske uenig» eller «Svært uenig».

Mange forskere bruker en Likert-skala fordi den er enkel å bruke og kan tilpasses etter behov. Men det er fremdeles viktig å kunne beste praksis for å få de mest pålitelige dataene.

I tillegg til enighet kan denne skalaen også måle sannsynlighet eller betydning (svært/ikke sannsynlig, svært viktig/ikke viktig i det hele tatt).

Med enig/uenig-spørreundersøkelsesspørsmål kan respondentene svare mer presist. Det gir deg dessuten mer nyanserte spørreundersøkelsessvar å analysere.

Når du undersøker hva folk mener, hvilke holdninger eller følelser de har, bør du være forsiktig med spørsmålene du stiller. Følgende tre strategier kan gjøre det lettere å unngå skjevhet og innhente data som betyr noe.

Når du bruker spørsmålstypen enig/uenig, vurderer folk hvor enige de er i påstandene på en skala (vanligvis 1 til 5 eller 1 til 7). Hvert alternativ tilsvarer et enighetsnivå (f.eks. Helt enig, Enig, Nøytral, Uenig, Svært uenig). Med denne tilnærmingen kan du oversette kvalitative begreper som meninger og holdninger til kvantitative data som du enkelt kan analysere.

For å bruke en skala effektivt, må du være konsekvent. Sørg for at du stiller de samme spørsmålene i samme format.

Hvis du for eksempel utførte en markedsføringsundersøkelse der du spør konsertdeltakerne om opplevelsen de har hatt, kan du be dem gi tilbakemeldinger om bandet på en skala fra 1 til 5, der 5 er det høyeste. Deretter, i det neste avsnittet, kan du spørre hva de syntes om kommunikasjonen rundt arrangementet. Men du ville ikke plutselig gjøre 1 til høyest og 5 til lavest.

Ved å bruke en standard, fast skala kan du sammenligne data på en mer pålitelig måte.

Standardiseringen er noe av det som gjør denne typen skalaer enklere enn Thurstone-skalaen. Når du bruker en Thurstone-skala, ville du først generere utsagn som representerer ulike nivåer av tilfredshet eller misnøye. Deretter ville du tilordne poeng til påstandene basert på hvor gunstige de var.

For å komme tilbake til markedsføringsundersøkelsen av konsertpublikum kan det hende du har utsagn som:

Etter dette måtte du beregne vektede poengsummer basert på verdien forbundet med hvert utsagn. Det er sikkert ikke vanskelig å forstå hvorfor mange synes en ordskala som Likert er enklere.

I likhet med Likert-skalaen, er en ordskala avhengig av beskrivende ordalternativer for å la respondentene uttrykke hva de føler, i stedet for tall. Dette gjør den nyttig for å innhente kvalitative tilbakemeldinger. En ordskala bruker generelt et spekter av svaralternativer som spenner fra et ytterpunkt til det andre, noen ganger med et moderat eller nøytralt alternativ i midten.

Skalaer fra 1 til 5 er vanlig, men 4- til 7-punktsskalaer er også populære. Ikke desto mindre kan du bruke et annet antall svaralternativer, avhengig av emnet eller hvor detaljert du ønsker å være med dataanalysen.

Begge Likert-typene er mye i bruk og effektive; valget avhenger av målet ditt. Generelt kan man si at en 7-punktsskala gir mer detaljerte data med større presisjon, mens en 5-punktsskala er enklere og raskere.

Du finner eksempler på vurderingsskalaer i mange ulike bransjer. Her viser vi eksempler på 4-, 5- og 7-punktsskaler.

En 4-punktsskala ser du kanskje i et spørsmål fra et e-handelsmerke:

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hastigheten på produktleveringen?

Her er en 5-punkts Likert-skala i en spørreundersøkelse fra et teknologiselskap som måler hvor stor interesse forbrukerne har av den nye appen deres:

Hvis denne appen var tilgjengelig for nedlasting i dag, hvor sannsynlig er det at du ville ha kjøpt den istedenfor konkurrerende produkter som er tilgjengelige fra andre selskaper?

I denne spørreundersøkelsen om medarbeiderengasjement brukte bedriften en 7-punktsskala:

Hvor enig eller uenig er du i at bedriften verdsetter medarbeidernes meninger?  

Enig/uenig-skalaen har mange varianter. Du bør kartlegge spørsmålsskalaen, slik at respondentene forstår alternativene de har. Med tilordning blir det også enklere å representere alle mulige svar, slik at respondentene kan finne et alternativ som passer deres erfaring eller mening.

Malen vår for markedsundersøkelser er et 10-punkts eksempel: «Hvor sannsynlig er det at vil du anbefale dette produktet til en venn eller kollega?» Svaralternativene vises på en skala fra 0 til 10, med «Ikke sannsynlig i det hele tatt» i den ene enden og «Svært sannsynlig» i den andre.

For mer detaljerte undersøkelser kan vi spørre: «Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med den nye påloggingsskjermen?» Dette kalles et objektspesifikt spørsmål. Det betyr at svaralternativene er spesifikke for spørreundersøkelsesspørsmålet. Ifølge undersøkelser som er gjort, er påliteligheten og gyldigheten til objektspesifikke skalaer generelt bedre enn enig/uenig-skalaer.

Utformingen av spørreundersøkelser er avgjørende for å øke fullføringsfrekvensen. Sørg for at spørreundersøkelsen og spørsmålene er klare og presise. Pass på at spørsmålene er enkle å forstå og at du ikke krever for mye av respondentene.

Før du sender ut spørreundersøkelsen må du også se gjennom spørsmålene for å forsikre deg om at alle er rettet mot målet for spørreundersøkelsen. Du bør prøve å holde et sterkt fokus, slik at du unngår å overvelde respondentene.

Siden enig/uenig-begrepet tilsynelatende er så enkelt kan det føre til en enighetsskjevhet i svarene. Generelt sett vil de som svarer på spørreundersøkelser gjerne bli ansett som hyggelige. Så når de får valget, kan de si at de er enige, uavhengig av det faktiske innholdet i spørsmålet.

Et annet potensielt problem er lavkvalitetssvar. Disse oppstår når en respondent raskt går over en rekke med påstander og velger samme svar for alle sammen. I en Likert-skala kan for eksempel en respondent velge «Svært enig» eller «Nøytral» for alt, uten å vurdere innholdet i hvert spørsmål.

Vei opp for disse problemene ved å variere spørsmålstypen. Når du legger inn noen flervalgsspørsmål eller åpne spørsmål her og der, kan det bidra til at respondentene fortsetter å være oppmerksomme. Du kan også få flere kvalifiserte personer til å ta spørreundersøkelsen ved hjelp av et nettbasert undersøkelsespanel.

Vurderingsskalaer av typen enig/uenig er nyttige på mange områder. Ta for eksempel markedsundersøkelser. Disse spørsmålene kan være nyttige i psykografiske undersøkelser der markedsførere prøver å lære alt om hvordan kunder oppfører seg og hva som motiverer dem.

Et næringsmiddelselskap som ønsker å få innsikt i hvor helsebevisste målgruppen er før de lanserer en ny produktserie, kan spørre: «I hvilken grad er du enig i følgende utsagn?»

Jeg prioriterer å spise sunt når jeg velger ny mat.

For å måle forbrukernes vilje til å eksperimentere med ny mat, kan de spørre: «Hvor enig er du i følgende utsagn?»

Jeg liker å prøve nye og unike matprodukter når de blir tilgjengelige.

Et annet alternativ er Guttman-skalaen, der valgene følger et strengt hierarkisk mønster – hvis man er enig i valgene med høyere vanskelighetsgrad medfører det at man er enig med alle de som er enklere. Hvis noen for eksempel kan løse avanserte matematikkoppgaver, går man ut fra at de forstår grunnleggende algebra og aritmetikk. Les mer om hvordan du kan bruke Guttman-skalaer i spørreundersøkelser for å se om denne tilnærmingen med progressiv måling passer til behovene du har.

Et annet alternativ til tradisjonelle enig/uenig-spørsmål er Thurstone-skalaen, som gir respondentene en rekke spesifikke påstander de kan være enig eller uenig i, der alle er forhåndsvektet basert på ekspertevalueringer av intensiteten. I stedet for å spørre om noen er enig i at det skal være våpenkontroll i landet, kan de for eksempel svare på nøye kalibrerte utsagn som spenner fra «alle våpen bør være forbudt» til «det skal ikke være noen begrensninger overhodet».

Vi håper du er «svært enig» i at denne artikkelen har hjulpet deg med å forstå hvorfor forskere bruker dette verktøyet for å få pålitelig innsikt og data. Likert-skalaer går utover et ja/nei-svar, men gir mer innsikt i respondentenes meninger eller holdninger.

For å få mest mulig ut av spørreundersøkelsene dine kan du bruke spørreundersøkelsesmaler og -spørsmål laget av eksperter. Når du bruker standardspørsmål, kan du finne kvalitetsreferanser for resultatene dine og sammenligne dem med andre i samme bransje.