Åpne spørsmål: Berik dataene med mer kontekst

Hva slags data er dere ute etter i spørreundersøkelsen?

Det er et viktig spørsmål å stille.

Ønsker dere at svarene skal være nøyaktige, målbare og forutsigbare? Eller vil dere ha svar med mer dybde og farge, men mindre struktur?

Vanligvis er det best å finne en balanse mellom de to.

Med flervalgsspørsmål får dere kvantitative data, men hvis dere lar respondentene svare med egne ord, får dere informasjon dere kanskje ikke ville fått ellers. Det er her åpne spørsmål kommer inn i bildet.

De kan også forklare eller illustrere noen av trendene dere sporer, og hjelpe dere å se dataene i et nytt lys.

La oss for eksempel si at dere vil finne ut mer om respondentene. Det er enkelt å bruke lukkede spørsmål for å få demografisk informasjon som alder, kjønn og etnisitet. Men hva skjer hvis dere ber om den samme informasjonen på en annen måte?

«Fortell litt om deg selv.»

Sjansen er stor for at dere får noe mer interessant enn bare grunnleggende demografisk informasjon når dere spør på denne måten. Det er fordelen med åpne spørsmål—de skaffer data dere ikke kan få på noen annen måte.

Eksempelet ovenfor kan nok ikke erstatte standard demografiske spørsmål, men det kan være et flott supplement for å få et mer levende bilde av respondentene.

Så, hva er egentlig åpne spørsmål?

Så, hva er egentlig åpne spørsmål?

Åpne spørsmål ber folk svare med egne ord og er laget for å hente inn mer informasjon enn det som er mulig med flervalg eller andre lukkede formater.

Det krever balansekunst å skrive et godt åpent spørsmål: Det skal oppmuntre til nyttige svar, men samtidig gi respondenten frihet til å svare på sin egen måte.

Hvis dere utfører en spørreundersøkelse, , er dere interessert i å høre respondentene sine egne meninger og erfaringer. Mye av denne viktige informasjonen kan samles inn gjennom flervalgsspørsmål eller nedtrekksmenyer, der respondentene velger det alternativet som passer best for dem fra en ferdig liste.

Disse spørsmålene er supre når dere ønsker å innhente kvalitative eller kvantitative data som kan aggregeres og analyseres, som når dere teller hvor mange av respondentene som er menn og kvinner, eller som tilhører ulike aldersgrupper.

Men svarene på spørsmålene dere spiller, passer kanskje ikke godt i forhåndsdefinerte kategorier. Hva om dere vil gi respondentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger, forklare svarene sine på tidligere spørsmål, eller bare lufte frustrasjoner? Da må dere bruke et åpent spørsmål.

Denne malen for markedsundersøkelse starter for eksempel med flere åpne spørsmål som ber kundene om å liste opp bestemte ting de liker og endringer de ønsker å se:

Legg merke til hvordan denne malen for spørreundersøkelser om arrangement i nabolaget bruker et åpent spørsmål som oppfølging til et lukket spørsmål.

1. Hvor ofte deltar du på arrangementer i dette nabolaget?

2. Hvis du ikke deltar på arrangementer i dette nabolaget, hvorfor ikke?

Dere kan sannsynligvis ikke føre svarene på åpne spørsmål i diagrammer eller statistikk, men dere kan lese gjennom dem for å finne ut mer om respondentene. Hvis enkelte svar dukker opp gjentatte ganger, kan dere bruke en ordsky til å vise frem resultatene.

Som oftest er det smartest å stille de viktigste spørsmålene med flervalg (som gir enkel analyse), og så bruke åpne spørsmål for å få flere detaljer.

Vanligvis vil flervalgsspørsmålene ha et snevrere fokus (f.eks. «Hvor gammel er du?» «Hvilken etnisitet tilhører du?»), mens åpne spørsmål har mer rom for tolkning (f.eks. «Fortell litt om deg selv.»

Respondentene vil som regel overraske dere. Selv om dere tror dere har laget en effektiv undersøkelse som får tak i alt som er viktig, kan det å stille et åpent spørsmål til slutt likevel avdekke noe nytt.

Akkurat som å tilby alternativet «Annet» på flervalgsspørsmål, vil det å ta med minst ett åpent spørsmål i spørreundersøkelsen gjøre at dere helgarderer dere. Respondentene kan komme på noe dere ikke har tenkt på!

Det kan virke bemyndigende å la respondenter svar med egne ord. Gi respondentene muligheten til å virkelig uttrykke seg – til å klage på en dårlig opplevelse de har hatt eller å rose en god en – så vil de vil sette pris på det.

Alle liker å vite at meningene deres blir verdsatt – det er kanskje derfor de svarer på undersøkelsen i utgangspunktet.

De er vanskelige å analysere. Hvis dere har planer om å sette resultatene i tabeller eller grafer, bør dere ikke bruke for mange åpne spørsmål.

Dere må sannsynligvis kode hvert svar manuelt, og det er en tidkrevende og potensielt skjevhetspreget prosess. Se derfor på åpne spørsmål som et supplement til flervalgsspørsmålene og øvrige spørsmål som utgjør kjernen i spørreundersøkelsen.

De er ikke optimalisert for mobilenheter. Alle spørsmål som krever et tekstsvar, er vanskelig å besvare på en smarttelefon eller et nettbrett. Åpne spørsmål er særlig krevende fordi de gjerne legger opp til lange svar på flere setninger eller avsnitt. Det blir rett og slett for mye å skrive på en liten skjerm.

Hvis det er for mange, kan det gå ut over svarfrekvensen. Selv om det kanskje ikke høres ille ut å skulle svare grundig på ett åpent spørsmål, er det ikke lett å lese et uventet spørsmål, reflektere over egne meninger, og skrive et godt svar på direkten.

Hvis dere stiller for mange åpne spørsmål, kan det utmatte eller frustrere respondentene, noe som gjør det mer sannsynlig at de gir for raske svar eller dropper spørreundersøkelsen helt. Vær derfor selektiv med når og hvordan dere bruker åpne spørsmål.

Husk alltid på at datatypen dere er ute etter fra spørreundersøkelsen, er avgjørende for hva slags spørsmål dere bør stille.

De beste undersøkelsene bruker ulike spørsmålstyper for å samle inn mangfoldig informasjon. Enten dere ber kunder om tilbakemelding på virksomheten eller kartlegger naboenes meninger, vil dere sannsynligvis bruke en blanding av både lukkede og åpne spørsmål. Bruk lukkede spørsmål for å samle inn faktaene og tallene som trengs til analysen, og fyll deretter inn med åpne spørsmål for å få tak i detaljene.