Beskrivende forskning: definere respondentene og trekke konklusjoner

Hva er beskrivende forskning?

Den er konkluderende av natur, i motsetning til utforskende. Dette betyr at beskrivende forskning samler inn målbar informasjon som kan brukes til statistisk slutninger om målgruppen via dataanalyse. Derfor utføres denne typen forskning i form av lukkede spørsmål, som begrenser evnen til å gi unik innsikt. Når den brukes på riktig måte, kan den imidlertid hjelpe en organisasjon med å definere og måle betydningen av noe om en gruppe respondenter og befolkningen de representerer, på en bedre måte.

Ønsker dere å forstå hvordan beskrivende forskning passer inn i et større perspektiv? Les mer om de tre hovedtypene for spørreundersøkelser — utforskende, beskrivende og kausale — for å se hvordan hver metode støtter ulike forskningsmål og når de bør brukes.

Når det gjelder nettbaserte undersøkelser, er beskrivende forskning uten tvil den mest brukte forskningsformen. Ofte vil organisasjoner bruke dette som en metode for å avdekke og måle styrken i en målgruppes mening, holdning eller atferd rundt et gitt tema. En annen vanlig anvendelse av beskrivende forskning kan være kartlegging av demografiske trekk i en bestemt gruppe (alder, inntekt, sivilstatus, kjønn osv.). Denne informasjonen kan deretter analyseres direkte, brukes til å måle trender over tid, eller til mer avansert dataanalyse, slik som å trekke korrelasjoner, segmentering, benchmarking og andre statistiske teknikker.

Selv om beskrivende forskning gir definitive data, kan det være lurt å begynne med en mer fleksibel tilnærming for å forstå hvilke spørsmål dere bør stille. Les mer om utforskende forskningsmetoder for å identifisere sentrale temaer og utvikle fokuserte forskningsspørsmål før dere foretar den beskrivende undersøkelsen.

Nøkkelen til å utføre enhver form for forskning er å kun skaffe verdifull informasjon. Når dere benytter nettbaserte spørreundersøkelser, bør dataene gi dere muligheten til å håndtere en konkret utfordring eller mulighet virksomheten står overfor. Derfor er det avgjørende å etablere forskningsmål før dere setter i gang med utformingen av spørreundersøkelsen. Forskningsmålene definerer nøyaktig hva dere ønsker å finne ut av, slik at dere kan ta velbegrunnede beslutninger om problemene organisasjonen støter på. La oss for eksempel si at et nettsted ønsker å samle inn tilbakemeldinger fra besøkende. Man kan dele inn forskningsmålene etter ulike sider ved nettsiden, som navigasjon, kvalitet på informasjon og det visuelle uttrykket. Med presise forskningsmål vil dere kunne utforme et spørreskjema som gir relevant innsikt og en tydelig retning for handlinger.

Neste steg for effektiv beskrivende forskning er å sikre nøyaktighet i resultatene. Dette handler om å begrense skjevhet og feil i utforming av spørreundersøkelser og forskningsmetoder. Med utvalgsspørreundersøkelser er feil uunngåelig. Derfor er det viktig å kontrollere feilmarginen og konfidensnivåene ved å ha riktig utvalgsstørrelse.

Trenger dere en målgruppe for å utføre beskrivende forskning? Se hvordan SurveyMonkey Audience kan hjelpe dere med å lage det riktige settet med kontakter som kan delta i spørreundersøkelsen.

Det er nesten et uendelig antall måter virksomheter kan bruke beskrivende forskning på. Vi vet allerede at det er viktig å ha forskningsmål før man går i gang med utformingen av spørreundersøkelser, men hvordan vet vi at forskningsplanen vil gi oss nyttig informasjon? For å forstå hva forskningsmålene bør inneholde, la oss se på de tre hovedmåtene virksomheter bruker beskrivende forskning på i dag:

Alle lukkede spørsmål har som mål å bedre definere en egenskap hos respondentene. Dette kan innebære å få innblikk i trekk eller atferd, for eksempel ved å spørre om aldersgruppe eller hvor mange timer respondentene bruker på internett per uke. Det kan også brukes til å spørre om meninger eller holdninger, som hvor fornøyde de var med et produkt eller hvor enige de er med en politisk plattform.

I bunn og grunn kan all denne informasjonen hjelpe en organisasjon å ta bedre beslutninger. En butikk som oppdager at de fleste kundene ser på salgsvarer på nettet før de besøker butikken, kan for eksempel få innsikt om hvor markedsføringsteamet bør fokusere.

De statistiske mulighetene som ligger i beskrivende forskning, gjør at organisasjoner kan måle trender over tid. Man kan se for seg en spørreundersøkelse hvor kunder blir bedt om å rangere hvor fornøyde de er med et hotell fra 0–10. Resultatverdien isolert sett, sier ikke så mye. Hva betyr en gjennomsnittlig poengsum på 8,3? Men hvis hotelledelsen gjør endringer for å bedre oppfylle kundenes behov, kan de senere utføre samme undersøkelse og se om gjennomsnittet har gått opp eller ned. Dette gjør det mulig for hotellet å oppnå en effektiv måling av hva slags fremdrift de har med kundetilfredshet over tid samt måle effekten av nye tiltak og prosesser

Organisasjoner bruker også beskrivende forskning til å sammenligne ulike respondentgrupper. Et sjamposelskap kan for eksempel lage en spørreundersøkelse hvor de spør befolkningen om holdninger til selskapets produkter, reklame og omdømme. I samme undersøkelse stiller de gjerne demografiske spørsmål om alder, kjønn, inntekt osv.

Etterpå kan selskapet analysere dataene for å sammenligne ulike grupper av mennesker og hvilke holdninger de har. Selskapet kan for eksempel kartlegge de statistiske forskjellene i oppfatning basert på kjønn og alder. Kanskje finner de ut at unge menn statistisk sett har en dårlig oppfatning av selskapets image. Dette kan bety at det bør utvikles en ny produktlinje rettet mot denne målgruppen.

Hvis målene for forskningen dere vil utføre passer innenfor én av disse tre kategoriene, er dere på rett vei. Nå er det eneste dere mangler å bestemme hvordan de innsamlede dataene kan hjelpe organisasjonen med å iverksette tiltak for et bestemt problem eller mulighet. Husk, å gjennomføre en vellykket spørreundersøkelse er bare halve jobben. Det er det dere gjør med informasjonen dere samler inn, som gjør forskningsprosjektet nyttig.