5 vanlige feil med spørsmål i spørreundersøkelser som kan ødelegge dataene dine

Du vet muligens allerede hvilke spørsmål du vil stille i spørreundersøkelsen, men hvordan du skriver spørsmålene i spørreundersøkelsen kan utgjøre forskjellen på en god og en dårlig spørreundersøkelse. Måten spørsmålet skrives på kan endre respondentens perspektiv om et emne og føre til at vedkommende besvarer et spørsmål på en unøyaktig måte.

Et godt skrevet spørsmål i en spørreundersøkelse lar respondenter svare ærlig uten å bli trukket til den ene eller den andre siden. Med andre ord må ikke spørsmålene få dem til å føle seg usikre på hvilket alternativ de skal velge.

Før du begynner å skrive spørsmålene, bør du derfor sørge for at du unngår disse fem vanlige feilene i spørreundersøkelser:

Den vanligste feilen i spørreundersøkelser: Spørsmål skal aldri skrives på en måte som leder leseren til den ene siden av saken. Vanligvis kan du se at et spørsmål er ledende hvis det inneholder ordlegging som ikke er nøytral.

Dårlig spørsmål: Hvor kort var Napoleon?

Ordet «kort» gir respondenten umiddelbart et bilde i hodet. Hvis spørsmålet skrives om til å høres nøytralt ut, kan det fjerne den ledende skjevheten.

Godt spørsmål: Hvordan vil du beskrive Napoleons høyde?

Ledende spørsmål kan også føre til unødvendige tillegg i spørsmålet.

Dårlig spørsmål: Bør bekymrede foreldre bruke bilseter for spedbarn?

Termen «bekymrede foreldre» leder respondenten unna det aktuelle temaet. I stedet bør du fokusere på å bare inkludere det som er nødvendig, i spørsmålet.

Godt spørsmål: Mener du at spesielle bilseter bør kreves for passasjerer som er spedbarn?

Lurespørsmål er spørsmål som er skrevet på en måte som tvinger respondenten til et svar som ikke gir et nøyaktig bilde av vedkommendes mening eller situasjon. Denne store feilen i spørreundersøkelser misleder respondenter og er en av hovedårsakene til at respondenten forlater spørreundersøkelser.

Dårlig spørsmål: Hvor liker du å drikke øl?

Ved å svare på dette spørsmålet sier respondenten at vedkommende drikker øl. Men mange personer misliker øl eller vil ikke drikke alkohol og kan derfor ikke svare på spørsmålet på en ærlig måte.

Den beste måten å unngå lurespørsmål på er vanligvis ved å teste spørreundersøkelsen på forhånd for å sørge for at alle respondenter kan svare på en ærlig måte.

Ovenfor kan du for eksempel velge å stille et innledende spørsmål om hvorvidt respondenten drikker øl, og bruke forgrening for å la personer som ikke drikker øl, hoppe over spørsmålene som ikke gjelder for dem.

Hva er spørsmål med dobbeltbetydning? Slike er en av de vanligste feilene i spørreundersøkelser. Det er når du tvinger respondenter til å besvare to spørsmål samtidig. Det er også en uheldig måte å ødelegge resultatene til spørreundersøkelsen på.

Spørsmål i spørreundersøkelser bør alltid skrives på en måte som sørger for at bare én ting blir målt. Hvis ett spørsmål har to emner, er det umulig å forutsi hvordan respondenten vekter de forskjellige elementene.

Dårlig spørsmål: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med betalingen og godene i den nåværende jobben din?

For eksemplet ovenfor er det logisk å dele spørsmålet i to: tilfredshet med betaling og tilfredshet med goder. Ellers kommer noen av respondentene til å legge mer vekt på betaling når de besvarer spørsmålet, mens andre legge mer vekt på goder.

Gode spørsmål: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med betalingen i den nåværende jobben din? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med godene i den nåværende jobben din?

Det er også enkelt å gi et spørsmål dobbeltbetydning ved å gi respondenter mer enn én gruppe å ta hensyn til.

Dårlig spørsmål: Hvor nyttig blir denne tekstboken for studenter og unge fagfolk på fagområdet?

Nå må respondenten gi et enkelt svar for begge partene. I stedet bør du dele spørsmålet i to deler: én del som måler nytten for studenter og én del som måler nytten for fagfolk.

Gode spørsmål: Hvor nyttig blir denne tekstboken for studenter? Hvor nyttig blir denne tekstboken for unge fagfolk på fagområdet?

Absolutter i spørsmål tvinger respondenter inn i et hjørne der de ikke kan gi nyttig tilbakemelding. Disse spørsmålene har som regel alternativene ja/nei og inneholder ordlegging som «alltid», «alle», «hver gang» osv.

Dårlig spørsmål: Spiser du alltid frokost? (ja/nei)

Hvis eksempelet ovenfor tolkes bokstavelig, tvinger det nesten alle respondenter til å svare «nei». Selv da ville noen respondenter tolket spørsmålet som om de blir spurt om de alltid spiser en full frokost når de har muligheten.

Absoluttene manglende fleksibilitet gjør slike spørsmål for stive til å kunne brukes i en spørreundersøkelse. I stedet bør spørsmål ha en rekke alternativer som folk føler seg mer fortrolige med å velge mellom.

Godt spørsmål: Hvor mange dager i uken spiser du vanligvis frokost? (hver dag / 5–6 dager / 3–4 dager / 1–2 dager / jeg spiser vanligvis ikke frokost)

Uavhengig av hvem som tar spørreundersøkelsen din, bør du bruke tydelig, kortfattet og ukomplisert språk mens du prøver å unngå forkortelser, tekniske termer eller fagspråk som kan forvirre respondenter. I tillegg bør du sørge for å oppgi definisjoner eller eksempler hvis du må inkludere vanskelige termer eller konsepter. På den måten kan du sikre at nesten alle kan besvare spørsmålene enkelt, og at respondenter er mer tilbøyelige til å fullføre spørreundersøkelsen.

Dårlig spørsmål: Eier du et nettbrett?

Godt spørsmål: Eier du et nettbrett? (f.eks. iPad, Android)

Dårlig spørsmål: Hva var tilstanden til rommets renslighet?

Godt spørsmål: Hvor rent var rommet?

Generelt sett bør du prøve å skrive spørsmål med språk som er enkelt å forstå. Enkelte målgrupper kan imidlertid ha et kunnskapsgrunnlag som gjør bruken av vanskeligere termer og ideer til et godt alternativ.

Spør deg selv om respondentene har en dyp forståelse av visse hendelser, termer og emner fra spørreundersøkelsen. Jo mer du kan fokusere på å skrive gode spørsmål – fremfor å forklare ting på en enkel måte – desto bedre.

Hvis du for eksempel utfører spørreundersøkelser med pasienter i et sykehus, bør du unngå å bruke medisinsk fagspråk. Hvis målgruppen er leger, er det imidlertid logisk å stille mer spesialiserte spørsmål og bruke mer avanserte medisinske termer.

Ved å unngå disse fem vanlige feilene når du skriver spørreundersøkelser, bør spørreundersøkelsen gå som en velsmurt maskin, dataene dine blir mer nøyaktige og respondentene kan fullføre spørreundersøkelsen med en god følelse fordi de har gitt ærlig og nøyaktig tilbakemelding. Tre ting på en gang! Så sett deg ned og skriv spørsmålene.

Har du problemer med å finne gode formuleringer? Vi har mange ressurser du kan bruke. Eventuelt kan du kontakte ekspertene våre på stedet, som kan utforme spørreundersøkelsen for deg.