5 vanlige feil med spørsmål i spørreundersøkelser som kan ødelegge dataene dine

Med 1,6 millioner spørreundersøkelsessvar som samles inn daglig, kan vi litt om hva som kjennetegner en god undersøkelse. Du har kanskje allerede tenkt på de riktige spørsmålene, men hvordan du skriver dem kan være forskjellen på betydningsfull innsikt og misvisende resultater. 

Dårlig formulerte spørsmål i spørreundersøkelser kan påvirke respondentenes perspektiv eller utilsiktet lede dem mot unøyaktige svar. Et godt utformet spørsmål gjør at respondentene kan svare oppriktig, uten forvirring eller skjevhet. Spørsmålet skal være en klar veiledning uten å dytte respondenten i noen bestemt retning.

Så før du setter i gang med å skrive, må du sørge for at du unngår disse fem vanlige feilene.

Den vanligste feilen i spørreundersøkelser: Spørsmål skal aldri skrives på en måte som leder leseren til den ene siden av saken. Vanligvis ser du at et spørsmål er ledende hvis det inneholder ordlyd som ikke er nøytral.

Dårlig spørsmål: Hvor kort var Napoleon?

Ordet «kort» gir umiddelbart assosiasjoner til respondenten. Hvis spørsmålet skrives om slik at det høres nøytralt ut, kan det fjerne denne skjevheten.

Bedre spørsmål: Hvordan vil du beskrive Napoleons høyde?

Ledende spørsmål kan også føre til unødvendige tillegg i spørsmålet.

Dårlig spørsmål: Bør ansvarsbevisste foreldre bruke bilseter for spedbarn?

Begrepet «ansvarsbevisste foreldre» leder respondenten unna det aktuelle temaet. I stedet bør det fokuseres på bare det som er nødvendig i spørsmålet.

Bedre spørsmål: Mener du at spesielle bilseter bør være påbudt for passasjerer som er spedbarn?

Vanskelige spørsmål er spørsmål som er skrevet på en måte som tvinger respondenten til et svar som ikke gir et nøyaktig bilde av vedkommendes mening eller situasjon. Denne typen feil i spørreundersøkelser forvirrer respondentene og er en av hovedårsakene til at respondenter forlater spørreundersøkelser.

Dårlig spørsmål: Hvor liker du å drikke øl?

Ved å svare på dette spørsmålet sier respondenten at vedkommende drikker øl. Men mange misliker øl eller vil ikke drikke alkohol og kan derfor ikke svare sant på spørsmålet.

Den beste måten å unngå denne typen vanskelige spørsmål på, er vanligvis ved å teste spørreundersøkelsen på forhånd for å sørge for at alle respondenter kan svare på en ærlig måte.

Ovenfor kan du for eksempel velge å stille et innledende spørsmål om hvorvidt respondenten drikker øl, og bruke forgrening slik at personer som ikke drikker øl, hopper over spørsmålene som ikke gjelder for dem.

Hva er spørsmål med flere deler? Dette er en av de vanligste feilene i spørreundersøkelser. Det er når du tvinger respondenter til å svare på to spørsmål samtidig. Det er også en grei måte å ødelegge resultatene til spørreundersøkelsen på.

Spørsmål i spørreundersøkelser bør alltid skrives på en måte som sørger for at det bare er én ting som blir målt. Hvis ett spørsmål har to emner, er det umulig å forutsi hvordan respondenten vekter de forskjellige delene.

Dårlig spørsmål: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med betalingen og godene i din nåværende jobb?

I eksemplet ovenfor er det logisk å dele spørsmålet i to: tilfredshet med betaling og tilfredshet med goder. Ellers kommer noen av respondentene til å legge mer vekt på betaling når de besvarer spørsmålet, mens andre legger mer vekt på goder.

Bedre spørsmål: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med betalingen i din nåværende jobb? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med godene i din nåværende jobb?

Det er også enkelt å gi et spørsmål dobbeltbetydning ved å gi respondenter mer enn én gruppe å ta hensyn til.

Dårlig spørsmål: Hvor nyttig vil denne tekstboken være for studenter og unge fagfolk på fagområdet?

Nå må respondenten gi ett enkelt svar for begge partene. I stedet bør spørsmålet deles i to deler: én del som måler nytten for studenter og én del som måler nytten for fagfolk.

Bedre spørsmål: Hvor nyttig vil denne tekstboken være for studenter? Hvor nyttig Hvor nyttig vil denne tekstboken være for unge fagfolk på fagområdet?

Absolutter i spørsmål tvinger respondenter inn i et hjørne der de ikke kan gi nyttig tilbakemelding. Disse spørsmålene har som regel alternativene ja/nei og inneholder ord som «alltid», «alle», «hver gang» osv.

Dårlig spørsmål: Spiser du alltid frokost? (ja/nei)

Hvis eksempelet ovenfor tolkes bokstavelig, tvinger det nesten alle respondenter til å svare «nei». Selv da ville noen respondenter tolket spørsmålet som om de blir spurt om de alltid spiser en full frokost når de har muligheten.

Absoluttenes manglende fleksibilitet gjør slike spørsmål for stive til å kunne brukes i en spørreundersøkelse. I stedet bør spørsmål ha en rekke alternativer som folk føler seg mer fortrolige med å velge mellom.

Bedre spørsmål: Hvor mange dager i uken spiser du vanligvis frokost? (hver dag / 5–6 dager / 3–4 dager / 1–2 dager / jeg spiser vanligvis ikke frokost)

Uavhengig av hvem som tar spørreundersøkelsen din, bør du bruke tydelig, kortfattet og ukomplisert språk samtidig som du prøver å unngå forkortelser, tekniske termer eller fagspråk som kan forvirre respondenter. I tillegg bør du sørge for å oppgi definisjoner eller eksempler hvis du må inkludere vanskelige termer eller konsepter. På den måten kan du sikre at nesten alle kan besvare spørsmålene og at respondentene er mer tilbøyelige til å fullføre spørreundersøkelsen.

Dårlig spørsmål: Eier du et nettbrett?

Bedre spørsmål: Eier du et nettbrett? (f.eks. iPad, Android-nettbrett)

Dårlig spørsmål: Hva var tilstanden til rommets renslighet?

Bedre spørsmål: Hvor rent var rommet?

Generelt sett bør du prøve å skrive spørsmål med ordlyd som er enkel å forstå. Enkelte målgrupper kan imidlertid ha et kunnskapsgrunnlag som gjør bruken av vanskeligere termer og ideer til et godt alternativ.

Spør deg selv om respondentene har en dyp forståelse av visse hendelser, termer og emner i spørreundersøkelsen. Jo mer du kan fokusere på å skrive gode spørsmål – fremfor å forklare ting på en enkel måte – desto bedre.

Hvis du for eksempel utfører spørreundersøkelser med pasienter på et sykehus, bør du unngå å bruke medisinsk fagspråk. Hvis målgruppen er leger, er det imidlertid logisk å stille mer spesialiserte spørsmål og bruke mer avanserte medisinske termer.

Ved å unngå disse fem vanlige feilene når du skriver spørreundersøkelser, bør spørreundersøkelsen gå som smurt, dataene blir mer nøyaktige og respondentene kan fullføre spørreundersøkelsen med en god følelse fordi de har gitt ærlig og oppriktig tilbakemelding. Vinn-vinn-vinn! Så sett deg ned og kom i gang med å skrive spørsmålene.

Har du problemer med å finne gode formuleringer? Vi har mange ressurser som kan hjelpe. Eventuelt kan du kontakte ekspertene våre, som kan utforme spørreundersøkelsen for deg.